Praksisperiode 2

Så har vi vært ute i praksiis og fått prøvd oss som lærere. Jeg syntes det var utrolig morsomt. Timene med elevene bare føk av gårde. Jeg rakk ikke å se på klokken en eneste gang. Det føltes nesten som om dagen først begynte etter at elevene var gått hjem. Det var da vi måtte sette oss ned og planlegge hva vi skulle gjøre, og hva vi var fornøyde/misfornøyde med i dagen som hadde gått. Det ble noen relativt lange dager.
Målet mitt for disse ukene var å få prøvd meg ordentlig som lærere, for å se om dette var noe for meg. Jeg ønsket å prøve meg i ulike fag, og se hvilke fag jeg trivdes best med å undervise i. Jeg ønsket å få testet ut ulike arbeidsmetoder, for å se hvordan de fungerte i praksis. Jeg ville bli bedre kjent med elevene, og et personlig mål for meg var å lære meg navnene på samtlige elever i klassen. Jeg ønsket å bli bedre kjent med læreryrket. Hva det innebar, hvordan en arbeidsdag/arbeidsuke egentlig så ut og hvilke oppgaver en lærer har. Dette var de viktigste og mest sentrale målene for meg i denne praksisperioden.
jeg følte det gikk veldig bra med de målene jeg hadde satt meg. jeg klarte til slutt å lære me navnene på alle i klassen. Vi fikk testet ut storyline som arbeidsmetode i norsken, og det ble en stor sukse. Til neste praksisperiode ønsker jeg å få prøvd meg litt mere selv. Vi hadde all undervisnigen sammen som gruppe, så jeg følte ikke at jeg fikk prøvd meg ordentlig som lærer i de ulike fagene.
Det som var vanskelig i planleggingen var at vi måtte ta hensyn til de litt svakere elevene i klassen, og de var det en del av. De måtte få et eget opplegg, og vi var nødt til å ta hensyn til disse når vi skulle sette sammen grupper som de skulle arbeide i. Dette krevde en del ekstraarbeid, men er jo så absolutt en del av lærernes hverdag.
En annen utfordring var at vi 4 i praksis gruppen gjennomførte all undervis ningen sammen, og underveis måtte vi forandre deler av opplegget og ta ulike bestemmelser på kort tid. Det som da var vanskelig var at vi ved hvert eneste minste lille spørsmål måtte bli enige om hva vi skulle gjøre, slik at alle elevene fikk den samme beskjeden.
Jeg trivdes godt i praksis, og jeg gleder meg til neste praksisperiode, selv om den kommer ganske tett opp til min termin.......:)

Undervisningsplanlegging

Denne forelesningen handlet om undervisningsplanlegging, siden vi snart skal ut i praksis. Vi gikk gjennom de 10 ulike reglene for god undervisning. Hva som er viktig, og hva du må huske på. Eks: Desto svakere elever, desto tydligere struktur. Tilpasset opplæring.Trivsel/ trygghet.Det er viktig at undervisningen foregår på elevens nivå. At eleven forstår det som skjer for å få et best mulig læringsutbytte. Det er viktig at vi som lærere er tydelige, og til hjelp for eleven videre. Vi snakket også en del om didaktikk, som er senteret i pedagogikk. pedagogikk kan deles inn i 4 hovedpilarer: pedagogisk psykologi, pedagogisk sosiologo, pedagogisk historie og pedagogisk filosofi. Vi gikk gjennom diamantskjemaet som vi skal fylle ut til de ulike undervisningsøktene. Jeg må si at jeg gruer meg litt til å fylle disse ut. Er litt usikker på hvordan jeg skal gjøre det, men det går seg nok til etter hvert. Vi så litt på kunnskapstrappen. Her er de ulike formene for kunnskap delt opp etter vanskegrad. De letteste nederst, så blir det vanskeligere etter hvert som vi beveger oss oppover. Poenget med denne trappen er vel at alle elever er i stand til å oppnå minst et av trinnene i denne trappen. Er du en flink elev kan du nesten komme helt til toppen av trappen, men alle skal i hvertfall kunne oppnå et av trappetrinnene i denne kunnskapstrappen. Vi så på MAKVISE prinsippene som går ut på at vi som lærere må motivere, aktivere, konkretisere, variere, individualisere, samarbeide og evaluere elevene og undervisningen. Ulike rammefaktorer som kan spille inn på undervisningen er hva som skjer på skolen, utenfor skolen, hvordan skolen ser ut, elevene, læremidler, læreren, skolekulturen
og overordnede føringer. Det er viktig at skolen ser ok ut, at det er en plass elevene trives. Det er velgiig viktig at klasserommene er tilrettelagt best muig for læring og at luften i klasserommet er god. Vi snakket også om at læreren er den viktigste faktoren i skolen. Uten gode lærere får vi rett og slett ikke gode elever. Sån er det bare.
Vi så også litt på den didaktiske relasjonsmodellen, om planlegging og gjennoføring. "uten systematisk planlegging vil ulike sider av arbeidet bare kunne bli ivaretatt ved tilfeldigheter", Lyngsnes og Rismark. De ulike kategoriene i relasjonsmodellen er: Lærerforutsetninger, rammefaktorer, mål, innhold, læringsaktiviteter og vurdering. Det er viktig at læreren har en plan for økten, og har tenkt igjennom hva som skal skje på forhånd. Men det er viktig at læreren kan juster på opplegget underveis, fordi uventede ting kan skje under gjennomføringen. "Læreren må utvise fleksibilitet i forhold til sine planer fordi den praktiske virkeligheten er uforutsigpar idet den preges av et aktivt samspill mellom lærer og elev", Lyngsnes og Rismark. Det at du som lærer har en god plan på forhånd vil føre til at du har en større trygghet, men det er viktig at du ikke blir for opphengt i å følge den. En hvet aldri hva som kan komme til å skje i løpet av timen, og det er derfor viktig at vi som lærere kan være fleksible, og foreta endringer underveis hvis det skulle være nødvendig.

Repetisjon av læringsteoriene

Ja da har vi også endelig fått fremført pedagogikkprosjektet vårt. Godt å bli ferdig med det. Var ganske fornøyd med resultatet. Syntes tilbakemeldingene var ok, men syntes ikke vi fikk så mye tilbakemelding. Spesiellt ikke fra lærer. Dette savnet jeg litt. Det har vært et tidkrevende prosjekt, men jeg er godt fornøyd med resultatet og føler jeg har fått en god del ut av det. Den andre delen av økta var en oppsummering av de ulike læringsteoriene. Det var godt å få repitert de ulike teoriene. Jeg følte jeg fikk en brukbar oversikt over teoriene, de teoretikerne som hørte til de ulike teoriene og en kort oversikt over hva de stod for. På slutten av timen hadde vi datalabb, og det må jeg si at jeg har veldig godt av. Jeg er helt håpløs med data. Men jeg kommer nok til å trenge en kort repetisjon av dette også:)

Prosjektarbeid

De siste ukene har vi holdt på med et prosjektarbeid om læringsteorier. Da vi fikk utdelt oppgavene satte vi oss i grupper å la en plan for det videre arbeidet. I vår gruppe bestemte vi oss for å sette oss inn i de ulike teoretikerne hver for oss. Vi fikk tre teoretikere hver som vi skulle skrive et sammendrag fra. Så møttes vi på et praksismøte der vi skulle fortelle litt om de tre vi hadde skrevet om. Vi dikuterte rundt de ulike teoretikerne for å finne ut hvilken vi likte best. Etter mange diskusjoner og mye frem og tilbake satt vi igjen med to teoretikere. Vygotski og Bruner. Vi syntes de hadde så mye felles, at vi ble enige om å ha om begge to. Noen dager senere møttes vi på HSH i Haugesund. Der bele vi enige om at vi skulle lage en film. Vi satte oss ned og ble enige om hva filmen skulle handle om, og hva vi skulle si. Vi la en plan for hvor innspillingen skulle ta plass, kostymer og ulike ting og rekvisitter vi trengte. Neste gang vi møttes var på HSH på Stord. Det var på tide med filminnspilling. Vi brukte en del tid på å ordne rommet slik vi ville at det skulle se ut, og på å lage ulike ting vi trengte til filmen. Så begynte vi å spille inn, scene etter scene. Det var ganske morsomt å spille inn filmen. Etter mange timer med arbeid var vi omsider ferdige, og jeg gleder meg til å vise frem resultatet til resten av kullet:)

Læringsteorier

De to neste ukene skal vi fordype oss i ulike læringsteorier. Jeg må si at dette re noe jeg ikke har vert borti før. Det er alltid litt kaotisk i begynnelsen av et prosjekt. Mange tanker og spørsmål på en gang. Spesiellt vis du ikke har så mye peiling fra før av. Vi fodelte de ulike teoriene i mellom oss. Vi skal fordype oss i tre hver, for så å legge dem frem for de andre. Etter dette skal vi bli enige om hva vi ønsker å arbeide mer med. Jeg har nå laget mitt eget, og lest de andre på gruppen sine bidrag, og det er ikke let å velge. Mange av teoretikerne har gode poeng. Samtidig så er det ikke alt jeg er like enig i. Jeg må si at jeg sliter litt med å skille de ulike teoriene fra hverandre. Synes mange har mye likt, men dette regner jeg med at vi får en klarhet i på praksismøtet senere i dag. Gleder meg til å komme ordentlig i gang med dette prosjektet. Akuratt nå er det bare mange tanker og inntrykk som svever rundt:)

Å lede basisgruppen på læringsarenaen

Denne forelesningen handlet om sosial kompetanse. Hvordan vi skal oppføre oss som lærere. Som lærer for andres barn er det viktig å være tydlig. Du må være konsekvent og klar i dine beskjeder for å unngå konflikter. Dine holdninger og hvordan du oppfører deg påvirker elevene dine, eneten du er klar over det eller ikke. Du er en rollemodell, og dine elever vil se opp til deg. Norge i dag er blitt et kunnskapssamfunn, hvor kreativiteten står i sentrum. Vi blir aldri ferdig utdannet. Vi lærer stadig noe nytt. Det er stadige endringer i samfunnet, og vi som lærere er nødt til å tilpasse oss og modernisere oss. Stadig flere barn får stillt en diagnose, og oppvekstvilkårene forandrer seg. Hele 50% av alle ekteskap ender i skilsmisse, som fører til at det ikke alltid er like lett for et parn å vokse opp. Barnet får flere personer å forholde seg til, og det kan være litt vanskelig til tider. Det er derfor viktig at læreren har et godt forhold til foreldrene, og vet hva som forgår i elevens liv. Som lærer har vi mye makt, og denne makten krever ansvar.
Barna i dag vokser opp i en ny generasjon. E-generasjonen har den blitt kaldt. Det går ut på at vi kommuniserer mye mer ved hjelp av flere elektroniske medier. Barn kommer borti mer avansert mediabruk. De spiller paly station og sitter på msn og chatter. IKT blir stadig viktigere i skolen, og det er viktig at læreren har gode kunnskaper for bruk ar IKT.
Som lærer vil vi alltid komme bort i utfordrende situasjoner. Det er viktig å utvikle og tilpasse seg de forandringene som vil kunne komme i samfunnet fremover. Vær oppdatert:)

Bifrost

Da jeg fikk utdelt oppgaven om bifrost føllte jeg med en gang at det var noe kjent med det. Jeg viste jeg hadde hørt ordet før, men jeg kom ikke på i hvilken sammenheng, men detfant jeg fort ut da jeg begynte å søke på internett. Bifrost var nemlig en regnbue i den norrøne mytologien, men bifrost som en arbeidsmetode har jeg aldri hørt om før. bifrist er ikke bar en arbeidsmetode, det finnes også egne bifrost skoler. Navnet bifrost kommer fra en skole i Danmark som heter bifrost. Bifrost høres ut som en veldig spennende og anderledes arbeidsmetode hvor elevene har veldig stor innflytelse på undervisningen. All undervisning skal starte med en opplevelse, og etterpå skal elevene skrive ned hva de vil lære mer om. Denne arbeidsmetoden krever at lærerene forbereder seg ordentlig. Elevene skal arbide på ulike verksteder. Lærerne lager de ulike verkstedene og det er en lærer på hvert verksted. Ved å arbeide på denne måten blir lærerne mye bedre kjente med elevene. Jeg synes dette er en arbeidsmetode som kunne ha vert spennende å prøvd ut, men kanskje bare ha drevet med metoden over kortere perioder. Jeg tror både elever og lærere kan ha godt av å prøve ut denne arbeidmetoden. Det er en fin måte å bli bedre kjent på. Elevene får utvikle sin kreativitet, og jeg tror både elever og lærere har mye og hente her.