En lærer jeg husker godt:)

Hun hadde kort hår, briller og et nokså rynketet ansikt. Hun var en lærer i sin beste alder.
Det fantes ikke et eneste spørsmål hun ikke kunne svaret på. Matte var hennes store lidenskap,
selv om vi hadde henne i naturfag også. Når hun kom inn i klasserommet ble det stille, og alle
gjorde det de fikk beskjed om. Hun var godt likt blant alle i klassen. Hun snakket mye med oss,
og vi fikk være med å delta i timene. For å få oss til å huske ting bedre laget hun sanger, for eksempel når vi skulle lære oss regler og formler i matte. Jeg husker fremdeles sangen i brøkreining om at vi skulle gange teller og nevner med samme tall.
Det som gjorde henne så godt likt i vår klasse var at hun hadde god sans for humor, og så
var hun rettferdig. Dette har jeg flere eksempler på. Vi hadde en såkalt "klassens klovn", som het Pål. Pål var den i klassen som bodde lengst borte fra skolen. Det hendte titt og ofte at han kom for sent til bussen, men denne dagen hadde han bestemt seg for at han skulle på skolen, enten han rakk bussen eller ikke. Midt ut i andre time kom Pål ramlende inn døren med skiene i hånden. Han så fortvilet på læreren vår og sa, " jeg rakk ikke bussen". Da klarte ikke læreren vår å holde seg, og hun bras ut i full latter. Siden Pål hadde vist slik en iherdig innsats for å komme seg på skolen, slapp han å få fravær denne dagen. Jeg har også en annen historie, som jeg ønsker å fortelle. Dette hendte en gang midt i en naturfagstime. Det hendte av og til når vi drev med ulike forsøk i klassen, at enkelte ikke klarte å dy seg med å sprute vann på andre, og denne dagen var intet unntak. Når en av guttene i klassen tok og sprutet vann, tok læreren vår et reagensglass fullt med iskaldt vann og tømte det ned i nakken på han, mens hun sa et ironisk ooooppppsss! Dette syntes jo selvfølgelig alle i klassen at var uhyret morsomt, mens han som sprutet vann ble så flau at han aldri turte å sprute vann igjen.
Dette er hendelser som har "spikret" seg fast i minnet. Når jeg blir lærer en dag, ønsker jeg å bli en slik lærer som hun var for oss. En god lærer, støtteperson og samtidig en god venn.

pedagogikk og blogging

No skal eg prøve å reflektara litt over faget pedagogikk og blogging. Siden begge deler er nytt for meg er det litt vanskeleg for meg og ha nokon voldsame meiningar om det, men eg skal no prøve så godt eg kan. Pedagogikk er vel eigentleg det faget eg er mest spent på korleis vil gå, og kva det inneberar. Eg har aldreg vore borti det før, men det verkar som eit spennande og interessant fag. Det å vera ein god pedagog og faglerar er jo utruleg viktig i leraryrket. Du må kunne tilpasse undervisninga til den enkelte elev, samtidig skal alle elevane få like mykje oppmerksomhet og den hjelpa de treng. Ein god lerar må også kunne lera i frå seg. Det er viktig at kvar enkelt elev får tilfredsstillt sine behov. Blogging blir vel nesten som å skrive ei dagbok. Her skal me skrive kva me tenker å føler om ulike ting, og kvifor me har valt netopp dette. Eg synest det er greit å ha ein plass du kan sette deg ned å tenke over ting, og skrive kva eg synst og meiner om ulike ting. Eg sliter litt med at andre kan gå inn å se på kva eg har skerve, men det er vel berre noko eg må venda meg til:)

Kvifor HSH, kvifor lerar?

Hei! No skal eg fortelja litt om kvifor eg valgte lerar studiet, og kvifor netopp på HSH. Eg vil bli lerar fordi eg hadde lyst å arbeide med folk. Eg er ikkje ein slik person som kan sitja på eit kontor dag ut og inn. Når eg gikk på idrettslinja gikk noko av undervisninga ut på at me skulle instruera barneskuleelevar i gym. Eg fann ut at det å instruera, vise og forklare folk var noko eg trivdes med. Så eg tenke vel fyrst og fremst på å bli gym lerar. Eg trur også at leraryrket er eit yrke eg kjem til å trivast i . Grunnen til at valet fallt på netopp HSH var vel fordi at dette var den einaste plassen eg konne studera til leraryrket utan at eg måtte flytte. Eg trives så godt der eg bur nå, at det å flytte for meg ville ha vore heilt utenkeleg. Det blir heilt sikkert litt stress å pendle i lengden, men eg håper det går bra:)

Litt om meg

Hei! Eg er Ida....Eg kjem frå Karmøy ( Torvastad ). Eg er 18 år, bur for tidå på Avaldsnes der eg har kjøpt meg eit hus. Før eg byrja her på hsh gikk eg på idrettslinja i Kopervik. Eg spelar fotball på fritidå. For tidå er det blitt lite fotball på meg. Eg er nemleg gravid og har slitt ein del med kvalme. Eg har sambuar og skal gitfa meg til sumaren. Det glear eg meg veldig til. Eg har eit par småjobbar som støttekontakt. Dette er ein veldig gjevande jobb. Eg skal snart byrja i min fyrste trenarjobb for ei spillarutviklingsgruppe for jenter mellom 13 og 17 år. Det er ein jobb eg ser fram til, men samtidig gruar meg til. Er litt nervøs:)