Refleksjonsnotat

Jeg vil begynne dette notatet med å si at pedagogikk er det faget jeg synes har vert mest spennende og interessant dette året. Det var et helt nytt fag for meg, som jeg ikke hadde noe kjennskap til på forhånd.
Før vi skulle ut i observasjonspraksis var det læringsteoriene som stod i sentrum.
Jeg syntes dette med læringsteorier var fryktelig vanskelig, og tungt stoff. Dette var helt fjernt for meg på forhånd, jeg hadde aldri hørt om det før.
Når vi hadde prosjekt om de ulike læringsteoriene skulle vi velge ut den/de vi likte aller best. Vi diskuterte mye frem og tilbake innad i praksisgruppen, og kom til slutt frem til at Vygotsky var den av de ulike teoretikerne vi var mest enig med. Vi var også enig i en del av det Jerome Bruner hadde og si, og tok også derfor med deler av hans syn inn i prosjektet. Det fins mange teorier om læring som bidrar til å belyse læringsprosesser i klasserommet. Ingen teori alene gir hele sannheten. De fleste teoriene befatter seg med bare en del av læringsfeltet, og vi må orientere oss i mange teorier om vi vil ha en mest mulig helhetlig forståelse av hvordan læring skjer. For det fins ikke en type læringsprosess og en altomfattende læringsteori. Læring innbefatter ulike prosesser, alt etter hva slags lærestoff og hva slags aktivitet den innebærer.
Dette prosjektet og matte/ped oppgaven lærte meg mye om hvordan barn lærer. Det finnes ikke et fasit svar, alle er forskjellige og lærer best på ulike måter. Noen drives av en indre motivasjon, mens andre drives av en ytre der belønning står sentralt. Det er nysgjerrigheten i oss som får oss til å lære. Vi vil slukke vår uvitenhet.
Matte/ped oppgaven var en veldig tung oppgave, men det var kjekt når en var ferdig med den. Dette var den første individuelle oppgaven vår, og det var kjekt å få beskjed om hvordan en lå i terrenget. Spesielt for meg, som ikke hadde noen kunnskaper om dette på forhånd.
Den neste oppgaven var den sammensatte teksten. Dette var en moro oppgave, der det var om å gjøre å bruke fantasien godt og være kreativ. Noe som jeg egentlig ikke er så veldig flink til. Under dette prosjektet brukte jeg Windows Movie Maker, og jeg lærte meg litt om hvordan jeg skulle bruke dette programmet (selv om jeg fikk en dl hjelp). Det var stilig å se hva en klarer å lage bare ved å bruke datamaskinen hjemme. Jeg kan se for meg at når jeg kommer ut i skolen kan det være spennende for elevene hvis jeg hadde laget, eller de hadde måttet lage en film om et tema vi skulle ha om. Den sammensatte teksten vi laget var fra boken Georgs Magiske medisin, og jeg må si at jeg er brukbart fornøyd med resultatet ut i fra de forutsetningene jeg hadde hehe
Den siste oppgaven handlet om motivasjon, noe som er veldig viktig for å kunne lære. I vår oppgave var det indre og ytre motivasjon vi la hovedvekten på. For noen er det å mestre belønning nok i seg selv, mens for andre er det viktig å få en fysisk belønning.
Jeg har lært utrolig mye dette året. Jeg føler et tema som har gått igjen både på skolen og ute i praksis er dette med tilpasset opplæring. Jeg har lært om de ulike diagnosene, og hvilke symptomer som viser at de ADHD for eksempel. Ute i praksis lærte jeg meg hvordan jeg skal opptre i forhold til disse elevene, og jeg lærte meg å lage differensierte planer. Som lærer er det viktig at jeg er klar og tydelig. Hvis du viser tegn til litt usikkerhet snapper elevene dette opp med en gang. Dette var noe jeg erfarte ute i praksis, når jeg var litt usikker på reglene.
Det viktigste jeg mener jeg har lært dette året er at det er viktig at du snakker med elevene dine. At du har et godt forhold til dem. På denne måten vil du kunne opparbeide deg tillit hos elevene, og det er utrolig viktig. Elevene må være trygge å deg. Det er også viktig at vi som lærere viser at vi er til å stole på. Gjennom de gode samtalene mener jeg at elevene lærer best. Når vi var ute i praksis benyttet jeg meg mye av den samlingskroken de hadde fremme i klasserommet. Vi snaket om det vi hadde hatt om, og jeg forhørte meg om hva de kunne ved å still spørsmål. Elevene fikk også lov til å stille spørsmål til meg hvis det var noe de lurte på, eller noe som de ikke forstod helt. Jeg tror dette er en måte elevene lærer mye på.
Jeg har lært mye om hvordan en skal se den enkelte elev, og legge ting til rette slik at alle trives og får et godt og sunt læringsmiljø.
Jeg gleder meg utrolig mye til jeg skal få komme meg ut i jobb. I løpet av praksisperiodene har jeg funnet ut hvilke trinn jeg ønsker å undervise på, hvilke fag jeg ønsker å undervise i og at jeg ikke ønsker å drive med spesialundervisning. Jeg er bombesikker på at det er lærer jeg ønsker å bli, og jeg stortrives i klasserommet. :)

Skolefrokost på Børtveit

Mandag den14 april var det tid for skolefrokost på Børtveit. Dette var min første skoledag etter at jeg hadde født lille Tuva den30 mars. Vi satte oss tett sammen i det lille huset for å få plass til alle. Det var veldig koselig. Vi spiste og snakket om året som hadde gått. Vi tok også opp en del ting rundt eksamen som vi lurte på. Etterpå så vi på de sammensatte tekstene som vi hadde laget. Det var mange stilige filmer, og jeg snappet opp et par tips til hva jeg kunne gjøre bedre til neste gang. Dette var en veldig koselig dag, og som jeg synes vi bør ha flere av. Det ble en fin første skoledag for meg og Tuva:)

Rettledning og vurdering

For at en lærer skal kunne veilede en elev er det viktig at læreren har mer kompetanse enn eleven. Her går det også an at elevene arbeider sammen i responsgrupper, og får tips og veiledning fra medelever. Dette kan kanskje være vel så effektivt som å få veiledning av lærer.
På ungdomsskolen drev vi mye med responsgrupper, og jeg har veldig positive erfaringer fra dette. Vi hørte mye mer på hva medelever mente og syntes, enn hva vi hørte på læreren. Så lenge elevene klarer å komme med konstruktive tilbakemeldinger synes jeg at dette kanskje er den beste måten.
Når en skal være veileder er det viktig å stille gode spørsmål, gi råd, korrigere der det trengs og utforske sammen med eleven. (Power Point ADV A1 2008). Hvis en er flink til å veilede elevene sine kan en oppnå gode resultater. God veiledning gir nemlig grunnlaget for bedring i faget. Får en ingen veiledning underveis, ingen tilbakemeldinger på hva som er bra og dårlig vil bedringen i faget utebli. God veiledning er viktig for motivasjonen, læringsutbyttet og utviklingen til eleven. Får en ikke tilbakemeldinger og ordentlig veiledning vil en ikke kunne forbedre seg noe særlig for en vet ikke hva som er bra, og hva som er dårlig. Eleven vil ikke kunne utvikle seg, og motivasjonen vil etter hvert bli dårligere og dårligere.
Elevene i den norske skole får tilbakemeldinger hele tiden i form av karakterer, og vi blir til enhver tid sammenlignet med elever i andre land. Dette gjøres nå i form av de nasjonale prøvene. Jeg er ikke helt enig i at vi skal drive å sammenligne oss selv med andre hele tiden. Jeg føler slike prøver ofte kan gi et feil bilde. Elever trenger konstruktive tilbakemeldinger og oppmuntringer for å holde motivasjonen på topp.

Tilpasset opplæring

I dette innlegget ønsker jeg å snakke litt om det som stod i Power Point fremvisningen fra pedagogikk økten den 31 mars.
En ting jeg hang meg opp i var at det stod: ”for å sikre likeværdig opplæring for alle kreves det forskjellsbehandling, ikke lik behandling”. (utdanningsdirektoratet). Dette har jeg ikke tenkt over. Vi har jo snakket mye om tilpasset opplæring, men jeg har aldri før tenkt på det som forskjellsbehandling. Jeg har alltid sett på skolen som en arena der alle skal behandles likt. Jeg har ikke tenkt over at det er forskjellsbehandling vi driver med, men det er jo faktisk det det er. Jeg er helt enig i at det er en nødvendighet, men jeg har aldri tenkt over det på denne måten før.
I dagens norske skole er det en plikt at alle skal ta del i fellesskapet. Det er jo vel og bra det, men dette byr på en del utfordringer for skolene. Det er ikke alle elever som passer eller trives like bra i et klasserom, og da er en nødt til å tilpasse undervisningen slik at alle elevene i en klasse og på en skole kan ha utbytte av undervisningen der. Dette er vel kanskje den største utfordringen til skolene i dag.
Min far driver med et alternativt skoleopplegg for elever som ikke trives eller ikke helt har funnet sin plass i den vanlige skolen. Noen dager i uken kommer disse elevene til min far på gården hans, og der får de drive med praktisk arbeid. De er i skogen, på sjøen og i fjøset. De får drive med ting de synes er morsomme, og på denne måten kan de forbinde skolen med noe kjekt og positivt. De får da også noe å se frem til, i en ellers hard og slitsom skolehverdag.
Spesialundervisning er en rettighet for personer som ikke får utbytte av ordinær undervisning. Elevene kan søke om fritak fra karakterer, og særskilt tilrettelegging ved eksamener og prøver. Dette er en bra ting, som kan være med på å gjøre skole dagen litt enklere og mindre forvirrende og frustrerende for de elevene som sliter. For det kan være forferdelig tungt og forvirrende når en ikke forstår noe, og dette kan skape frustrasjon og sinne hvis det ikke blir gjort noe med.

Yrkesetisk seminar

Jeg var så uheldig at jeg gikk glipp av dette seminaret, grunnet at jeg hadde termin da dette seminaret ble holdt. Jeg satt å gjorde en oppgave om dette hjemme. Jeg valgte ut 6 yrkesetiske bud, som jeg synes er viktigst for lærere.

Budene var:
1. Læreren skal ha faglig og didaktisk kompetanse
2. En lærer skal kunne tilpasse seg elevens læringsnivå, for å kunne tilrettelegge undervisningen best mulig for den enkelte elev
3. En lærer skal være sosial og vise omsorg for elevene sine
4. Læreren skal overholde sin taushetsplikt
5. Læreren skal ha et godt og nært forhold/samarbeid med foreldre/foresatte
6. En lærer skal vise respekt for elevene og kollegaene sine

1. Dette mener jeg er nødt til å ligge i bunn hos enhver lærer. Hvis en skal være i stand til å lære fra seg noe kunnskap, er en jo nødt til å ha gode kunnskaper om det en skal undervise i. Hvis en lærer har gode kunnskaper eller er interessert i det han/hun underviser i får som regel elevene et større læringsutbytte. En lærers holdning til det han/hun underviser i smitter som regel over på elevene.

2. Tilpasset undervisning er blitt mer og mer sentralt de siste årene. Dette skyldes at alle har rett på skolegang, og alle skal bli inkludert i grunnskolen. Det er viktig for en lærer å kunne tilpasse undervisningen slik at hver enkelt elev får oppleve mestring. En elev som ikke opplever mestring vil ikke kunne utvikle seg og tilegne seg nye kunnskaper. Samtidig er det også viktig at elevene til enhver tid har noe å strekke seg etter. Dette er viktig for at elevene ikke skal kjede seg og ha noe å bryne seg på. Dette er også viktig for den videre utviklingen for elevene.

3. Det er viktig at en lærer har et godt forhold til elevene sine. I dagens samfunn er læreren kanskje en av de voksne personene som bruker mest tid sammen med barnet. Det er derfor viktig at barnet har et godt forhold til læreren sin og stoler på han/hun slik at eleven kan komme til læreren sin hvis han/hun opplever noe som er problematisk eller vanskelig, enten på skolen eller hjemme. En lærer er en viktig omsorgsperson i et barns liv.

4. Som lærer får du mye taushetsbelagt informasjon. Det er viktig at du holder denne informasjonen konfidensiell slik at den ikke kommer ut til folk som kan misbruke denne informasjonen. I dag er det mange barn som får stilt ulike diagnoser. Mange barn har det også vondt og vanskelig på hjemmebane. Det er derfor viktig at en som lærer er klar over dette, men en må passe på å ikke misbruke den informasjonen en har fått og den tillitten en har blitt tildelt. Noe av den informasjonen vi som lærere får er svært sensitiv, og det kan få uheldige konsekvenser for eleven eller hans/hennes familie hvis denne informasjonen skulle lekke ut.

5. Det er viktig å ha et godt og nært samarbeid med hjemmet til den enkelte elev. Dette er viktig for å kunne forstå eleven. Noen av elevene kan ha det vanskelig hjemme, eller streve med andre vanskelige personlige problemer. Det er derfor viktig at læreren kan snakke med elevens foresatte for bedre å forstå elevens situasjon. Hvorfor eleven oppfører seg som han/hun gjør. Av og til kan det hende at foreldrene svikter, og da er det viktig at du snakker med eleven og dens foresatte for å prøve å ordne opp i dette, og få en klarhet i problemet. Dette er ikke en enkel oppgave.

6. En lærer skal vise respekt for sine elever og kollegaer. For å få respekt er du nødt til å vise/gi respekt. Ingen får respekt for en person som fullstendig gir blaffen i deg. Det er derfor viktig at en lærer lytter og viser interesse og respekt for sin elever og kollegaer.


Jeg synes god yrkesetikk er viktig hvis du som lærer skal kunne ha et godt forhold til elever, kollegaer, foreldre og foresatte. En ting jeg tenkte mye over da vi var ute i praksis var hvordan jeg kledde meg. Hvordan en kler seg sier mye om en person, og når en er lærer synes jeg det er viktig at en kler seg anstendig og ikke for utfordrende. Hvis en kler seg for utfordrende sender en ut et feil budskap til elevene, og elevene kan også få problemer med å konsentrere seg. Jeg har faktisk hørt om slike episoder tidligere, der en lærer hadde en litt for stor utrigning, og eleven klarte rett og slett ikke å konsentrere seg ordentlig. Dett er uheldig.

Praksisperiode 3

Praksisperiode 3

Denne praksisperioden har vert den kjekkeste. I løpet av denne perioden følte jeg at jeg virkelig ble kjent med elevene, og jeg fik et utrolig godt forhold til dem. Jeg kommer til å savne dem mye.
I den forrige praksisperioden arbeidet vi mye sammen som gruppe. Vi planla, og gjennomførte nesten all undervisning som gruppe. I denne perioden skulle vi prøve oss litt mer selv. Vi skulle alle sammen ha ansvar for minst en time alene i alle fagene. I løpet av denne praksisperioden ønsket jeg å finne litt mer ut av hvilke fag jeg ønsker å undervise i, og derfor ville jeg undervise i flest mulig fag.
Jeg ønsket også å prøve meg helt alene i klasserommet, uten praksislærer og medstudenter.
De dagene jeg fikk være alene uten medstudenter var helt fantastiske. jeg storkoste meg alene sammen med elevne. Når jeg var alene slappet jeg mer av, og det var jeg som hadde hele kontrollen. Jeg slapp å forhøre meg med de andre før jeg skulle ta en beslutning.
Når det kom til planlegging gikk dette også fint. På skåredalen skole arbeides det mye i team, og dette ble vi en del av. Dette var veldig kjekt, og jeg følte meg veldig inkludert. De timene jeg skulle ha alene gikk det også helt fint å planlegge. I lærerveiledningene stod det greie forslag til hav du kunne gjøre, hvis du ikke hadde noen ideer selv.
En ting jeg merket med meg selv var at i de fagene som jeg selv liker best, brukte jeg mye mer tid på å planlegge. Her var det nemlig viktig for meg at elevene hadde det kjekt, og jeg la derfor ned litt ekstra innsats for å gjøre undervisningen mest mulig spennende.
Den ene dagen vi var i praksis fikk jeg i oppdrag av praksislærer å sitte med den mest krevende eleven i klassen en hel dag, og få denne eleven gjennom et arbeidsprogram. Dette var ikke en dans på roser, men jeg klarte nå omsider å få eleven til å gjøre de oppgavene som han/hun skulle gjøre. Det var litt av en utholdenhetsprøve, og her handlet det om å gi og ta. Vi var i forhandlinger hele tiden.
Jeg har arbeidet som støttekontakt i flere år, og har alltid sett for meg at jeg ønsket å arbeide med spes ped elever. Men i løpet av denne perioden fant jeg ut at det ikke er noe jeg ønsker. Jeg syntes det var altfor tidkrevende, den store fremgangen uteble og jeg fant ut at jeg rett og slett ikke har tålmodigheten til det. En ting er å ha en slik elev på fritiden, når en kan gjøre ting som eleven synes er kjekt. En annen ting er å ha eleven i et klasserom, og få eleven til å arbeide med ting han/hun ikke liker. Dette var en "oppdagelse" jeg gjorde meg i praksis, og det var dette som overrasket meg aller mest. Tidligere har jeg funnet ut at jeg ikke ønsker å arbeide på ungdomsskolen, noe som jeg i utgangspunktet hadde tenkt, og nå fant jeg altså ut at jeg ikke ønsker å arbeide med spes ped elever. Så i løpet av denne praksisperioden har jeg funnet litt mer ut av hvilke trinn jeg ønsker å arbeide på, hvilke fag jeg ønsker å undervise i og at jeg ikke ønsker å ha spes ped elever. Så alt i alt har dette vert en veldig oppklarende praksisperiode.

Observasjonspraksis

Nå har vi vert ute i observasjonspraksis, og det har vert spennende. Det har vert interresant å sitte og følge med på klassen. Jeg synes dette er en bra måte å bli kjent med klassen på, før vi skal komme tilbake og ha undervisning i denne klassen.
Det første jeg la merke til var at klassen hadde morgensamling helt på starten av dagen. Dette syntes jeg så så koslig ut, og det så ut som om elevene syntes det også. Selv om det bare er 18 elever i denne klassen, så er det mange spesialelever. Disse var det spennende å følge med på. Den første dagen visste vi ikke hvem som var spesialelever og ikke, men det var fort noen som som skilte seg ut. På slutten av dagen hadde vi et møte med praksislæreren vår, der hun fortalte oss om de ulike elevene. Hun fortalte oss om de ulike diagnosene elevene hadde, og hva det ville si og innebære. Hun fortalte også litt om hvordan det var å være bare en lærer i en klasse med så mange spesialelever. det var ikke alltid like grei, og det var noe vi fikk erfare i løpet av denne observasonspraksisen.
Hele denne uken fungerte vi som assistenter i klassen, og det var mer enn nok å ta tak i. Vi ble med en gang satt til å følge ekstar godt med på spesialelevene, og hjelpe dem så godt vi kunne. Dette var utrolig lærerrikt.
Det var spennende å være ute i observasjonspraksis, og jeg syntes det var en fin måte å bli kjent med klassen på. Vi slapp på en måte å bare bli kastet uti det med en gang, og det setter i vertfall jeg pris på. Dette var en myk start. Jeg lærte en del ting som kan være viktig å ta med seg til neste praksisperiode: det er viktig med klare og tydelige beskjeder, være bestemt og tilpasse arbeidsplanene etter behov. I forhold til det å være bestemt var det litt stilig å se hvor fort elevene snappet opp hvis du var litt usikker. Da visste de å utnytte situasjonen med en gang:)