Praksisperiode 3

Praksisperiode 3

Denne praksisperioden har vert den kjekkeste. I løpet av denne perioden følte jeg at jeg virkelig ble kjent med elevene, og jeg fik et utrolig godt forhold til dem. Jeg kommer til å savne dem mye.
I den forrige praksisperioden arbeidet vi mye sammen som gruppe. Vi planla, og gjennomførte nesten all undervisning som gruppe. I denne perioden skulle vi prøve oss litt mer selv. Vi skulle alle sammen ha ansvar for minst en time alene i alle fagene. I løpet av denne praksisperioden ønsket jeg å finne litt mer ut av hvilke fag jeg ønsker å undervise i, og derfor ville jeg undervise i flest mulig fag.
Jeg ønsket også å prøve meg helt alene i klasserommet, uten praksislærer og medstudenter.
De dagene jeg fikk være alene uten medstudenter var helt fantastiske. jeg storkoste meg alene sammen med elevne. Når jeg var alene slappet jeg mer av, og det var jeg som hadde hele kontrollen. Jeg slapp å forhøre meg med de andre før jeg skulle ta en beslutning.
Når det kom til planlegging gikk dette også fint. På skåredalen skole arbeides det mye i team, og dette ble vi en del av. Dette var veldig kjekt, og jeg følte meg veldig inkludert. De timene jeg skulle ha alene gikk det også helt fint å planlegge. I lærerveiledningene stod det greie forslag til hav du kunne gjøre, hvis du ikke hadde noen ideer selv.
En ting jeg merket med meg selv var at i de fagene som jeg selv liker best, brukte jeg mye mer tid på å planlegge. Her var det nemlig viktig for meg at elevene hadde det kjekt, og jeg la derfor ned litt ekstra innsats for å gjøre undervisningen mest mulig spennende.
Den ene dagen vi var i praksis fikk jeg i oppdrag av praksislærer å sitte med den mest krevende eleven i klassen en hel dag, og få denne eleven gjennom et arbeidsprogram. Dette var ikke en dans på roser, men jeg klarte nå omsider å få eleven til å gjøre de oppgavene som han/hun skulle gjøre. Det var litt av en utholdenhetsprøve, og her handlet det om å gi og ta. Vi var i forhandlinger hele tiden.
Jeg har arbeidet som støttekontakt i flere år, og har alltid sett for meg at jeg ønsket å arbeide med spes ped elever. Men i løpet av denne perioden fant jeg ut at det ikke er noe jeg ønsker. Jeg syntes det var altfor tidkrevende, den store fremgangen uteble og jeg fant ut at jeg rett og slett ikke har tålmodigheten til det. En ting er å ha en slik elev på fritiden, når en kan gjøre ting som eleven synes er kjekt. En annen ting er å ha eleven i et klasserom, og få eleven til å arbeide med ting han/hun ikke liker. Dette var en "oppdagelse" jeg gjorde meg i praksis, og det var dette som overrasket meg aller mest. Tidligere har jeg funnet ut at jeg ikke ønsker å arbeide på ungdomsskolen, noe som jeg i utgangspunktet hadde tenkt, og nå fant jeg altså ut at jeg ikke ønsker å arbeide med spes ped elever. Så i løpet av denne praksisperioden har jeg funnet litt mer ut av hvilke trinn jeg ønsker å arbeide på, hvilke fag jeg ønsker å undervise i og at jeg ikke ønsker å ha spes ped elever. Så alt i alt har dette vert en veldig oppklarende praksisperiode.