Observasjonspraksis

Nå har vi vert ute i observasjonspraksis, og det har vert spennende. Det har vert interresant å sitte og følge med på klassen. Jeg synes dette er en bra måte å bli kjent med klassen på, før vi skal komme tilbake og ha undervisning i denne klassen.
Det første jeg la merke til var at klassen hadde morgensamling helt på starten av dagen. Dette syntes jeg så så koslig ut, og det så ut som om elevene syntes det også. Selv om det bare er 18 elever i denne klassen, så er det mange spesialelever. Disse var det spennende å følge med på. Den første dagen visste vi ikke hvem som var spesialelever og ikke, men det var fort noen som som skilte seg ut. På slutten av dagen hadde vi et møte med praksislæreren vår, der hun fortalte oss om de ulike elevene. Hun fortalte oss om de ulike diagnosene elevene hadde, og hva det ville si og innebære. Hun fortalte også litt om hvordan det var å være bare en lærer i en klasse med så mange spesialelever. det var ikke alltid like grei, og det var noe vi fikk erfare i løpet av denne observasonspraksisen.
Hele denne uken fungerte vi som assistenter i klassen, og det var mer enn nok å ta tak i. Vi ble med en gang satt til å følge ekstar godt med på spesialelevene, og hjelpe dem så godt vi kunne. Dette var utrolig lærerrikt.
Det var spennende å være ute i observasjonspraksis, og jeg syntes det var en fin måte å bli kjent med klassen på. Vi slapp på en måte å bare bli kastet uti det med en gang, og det setter i vertfall jeg pris på. Dette var en myk start. Jeg lærte en del ting som kan være viktig å ta med seg til neste praksisperiode: det er viktig med klare og tydelige beskjeder, være bestemt og tilpasse arbeidsplanene etter behov. I forhold til det å være bestemt var det litt stilig å se hvor fort elevene snappet opp hvis du var litt usikker. Da visste de å utnytte situasjonen med en gang:)