Observasjon

Denne forelesningen handlet om observasjon. Det at det å observere er mer enn bare å se. Det handler om en væremåte, om å iaktta, se, oppdage og følge med. Dette er viktig inne i klasserommene og ute i skolegården, spesiellt i forhold til det med mobbing. Det er her viktig å få med seg små detaljer som himling med øynene, små kommentarer og lignende. En blir ofte bombadert med intrykk. Det er da viktig at du er i stand til å skille ut hva som er viktig, og hva som ikke er fullt så vktig å få med seg. Skille ut nyttig og unyttig informasjon. Noe av det vi snakket om som jeg syntes var mest interressant var dette med førsteinntrykk. Når vi møter en ny person tar det oss ikk mer en 10 sekunder før vi har laget vårt første inntrykk av denne personen. Derfor er disse første sekundene utrolig viktige. For får du først et litt dårlig førsteinntrykk, tar det ganske lang tid og god overbevisning før du tar og forandrer på det. Vi snakket også om ulike observasjonsmetoder. det kan for eksempel være: loggbok, dagbok, feltanalyse, løpende protokoll, intervju, samtale...osv. Det vi skal bruke nå når vi er ute i praksis er jo loggbok. Jeg liker godt å skrive loggok. Jeg synes det er lett å holde kontroll på hva som har skjedd hver dag, tanker, inntrykk og følelser, når en skriver en loggbok. Når du er lærer er det viktig at du loggfører, og datere spesielle hendelser. Det kan være viktig hvis du kommer borti et tilfelle der du merker at en elev ikke har det bra hjemme. Da kan du skrive ned ulike ting du legger merke til på skolen: foe eksempel at eleven ikke har spist, såvet,ikke har mat med seg, ikke gjort leksene...osv. Hvis du skriver ned og daterer hva som hendte og når det hendte, kan det hjelpe deg i en eventuell sak som måtte komme om for eksempel omsorgssvikt.
Når du er ute og observerer kan en bruke minuttobservasjon, der du skriver hva som skjer fortløpende fra minutt til minutt. Eller du kan skrive sammmendrag av hva som har skedd i løpet av en dag eller en time. Jeg foretrekker å skrive sammendrag av timer, eller dager. Når du har minuttobservasjon føler jeg det blir så mange unødvendige og uinterresante ting som blir skrevet ned. Det blit altfor mange små detaljer. Jeg gleder meg til å komme ut i praksis å bli kjent med elevene og skolen:)

Lærerens mandat og mange oppgaver

Temaet i denne forelesningen var lærerens mandat og mange oppgaver. Vi hadde de såkalte 10 bud, som stort sett gikk ut på at du skal like det du holder på med, være tilstede for elevene dine og stille visse forventninger til deg selv og elevene dine. Jeg synes det er utrolig viktig at en lærer liker det han/hun holder på med. At en er engasjerte. Dette kan fort smitte over på elevene. Det er også viktig at en bryr seg om sine elever, og at hver elev får tilpasset opplæring. En lærer er en omsorgsperson, og en viktig del av barnas oppdragelse. Det er derfor viktig å gå foran som et godt eksempel og være en god rollemodell for elevene. Det er også viktig at en lærer har en oversikt eller plan over hva han/hun skal gjennomføre i løpet av en periode. Dette kan en gjøre gjennom individuelle læreplaner, ukeplaner, halvårsplaner og årsplaner. Det er alltid viktig å være godt forberdet. En lærer har utrolig mange faktorer han/hun må forhode seg til: lovverket, fagplaner, foreldre, rektor og andre medarbeidere. Undervisningen må tilrettelegges slik at elevene får mest mulig ut av det. En må tilrettelegge for andre sin læring. Det er også viktig å planelegge, gjennomføre og vurdere undervisningen. Det siste punktet synes kanskje jeg er det vktigste. Det er viktig å vurdere for å se hva som fungerte bra, og hva som fungerte dårlig. Hva må forbedres til neste gang, og hvilke metoder fungerte så bra at jeg kan fortsette å bruke dem videre?. Sist men ikke minst er det vktig at en lærer er tydelig, og at han/hun er en tilstedeværende leder.

Komunikasjon og samrbeid

Denne forelesninga handla om korleis me skal kommunisera, og ulike grupper me som lererar er nøgd til å samarbeide med. Godt samarbeid krev god kommnikasjon. Samarbeidspartnerar i skulen er: trinnsamarbeid, administrasjon og andre tilsette, PPT, BUP, barnevernet, foreldre/føresette og ungane du underviser. Kommunikasjonen må tilpassast yrkeskonteksen og den relasjonen me har til den/dei me samhandlar med. Bare 30% av kommunikasjonsprosessen er verbal. 70% av komunikasjonsprosessen er kroppsspråk. Kommunikasjon mellom menneske er som regel meiningsretta. Me handlar utifrå intensjon, hensikt og ynskje. kommunikasjonsbrist får me når me ikkje når fram med bodskapen, når me blir tillagt feil intensjonar. kommunikasjon skjer alltid i ein samanheng, ein kontekst. Me har fysisk, sosial og meiningskontekst. All kommunikasjon blir koda og tolka. Koding er val av ord, tonefall og kroppsspråk. Tolking skjer på bakgrunn av forforståing. persepsjon er det same som den personlege opplevinga av sanseinntrykk. Me bruker sanseinntrykk til å setja saman eit heilskapeleg bilete som gir meining. Sosiale persepsjonar handlar om den opplevinga me har av det andre gjer, og den meininga me gir åtferda. Tilbakemelding inneber at ikkje alle partane i ein relasjon og i eit samspel har same innflyting på kvarandre. Det er to typar tilbakemelding: positiv og negativ. Kva er så god kommunikasjon? God kommunikasjon skjer når det er samsvar mellom den bodskapen som blir sendt og den bodskapen som blir oppfatta.
Det som overrasket meg mest på denne økta var at bara 30 % av all kommunikasjon er verbal, og at hele 70 % er med kroppsspråk. Jeg trodde at mer av kommunikasjonen var verbal. Den episoden vi så fra NRK var litt stilig. Spesielt dette med kroppskontakt som ble tatt opp. Når jeg tenker over det så er jeg heller ikke så glad i at folk kommer så altfor tett innpå meg. Jeg trives best når de holder litt avstand. Jeg er ingen ”klemme” person.
En ting jeg kommer til å tenke over når jeg skal ut i praksis er hvordan jeg kommuniserer med elevene og de som jobber på skolen. Det er viktig å prøve å få en god tone med begge parter for at samarbeidet skal kunne fungere. Måten jeg kler meg på blir sentral i forhold til hvordan elevene, og de andre lærerne oppfatter meg på. Også min kroppsholdning er sentra. Det er derfor viktig at når jeg kommer på skolen at jeg er uthvilt, opplagt og velkledd.
Når vi var ute i praksis og fikk se hvordan de arbeidet der ble jeg overrasket over hvor mye de samarbeidet. Vi var på 4 trinn, og der arbeidet de i team med de andre på småtrinnet (1-4). I tilleg til dette arbeidet de lærerne som var på sammen trinn tett sammen. De satte opp målplaner, ukeplaner og arbeidsplaner sammen. Undervisningen var til enhver tid samkjørt, slik at de to klassene kunne arbeide sammen hvis det var ønskelig.
Det å kunne samarbeide og ha god kommunikasjon er utrolig viktig i læreryrket. Du arbeider med folk til enhver tid, og det er viktig at du gir klare og tydelige beskjeder slik at ingenting misforstås.