Undervisningsplanlegging

Denne forelesningen handlet om undervisningsplanlegging, siden vi snart skal ut i praksis. Vi gikk gjennom de 10 ulike reglene for god undervisning. Hva som er viktig, og hva du må huske på. Eks: Desto svakere elever, desto tydligere struktur. Tilpasset opplæring.Trivsel/ trygghet.Det er viktig at undervisningen foregår på elevens nivå. At eleven forstår det som skjer for å få et best mulig læringsutbytte. Det er viktig at vi som lærere er tydelige, og til hjelp for eleven videre. Vi snakket også en del om didaktikk, som er senteret i pedagogikk. pedagogikk kan deles inn i 4 hovedpilarer: pedagogisk psykologi, pedagogisk sosiologo, pedagogisk historie og pedagogisk filosofi. Vi gikk gjennom diamantskjemaet som vi skal fylle ut til de ulike undervisningsøktene. Jeg må si at jeg gruer meg litt til å fylle disse ut. Er litt usikker på hvordan jeg skal gjøre det, men det går seg nok til etter hvert. Vi så litt på kunnskapstrappen. Her er de ulike formene for kunnskap delt opp etter vanskegrad. De letteste nederst, så blir det vanskeligere etter hvert som vi beveger oss oppover. Poenget med denne trappen er vel at alle elever er i stand til å oppnå minst et av trinnene i denne trappen. Er du en flink elev kan du nesten komme helt til toppen av trappen, men alle skal i hvertfall kunne oppnå et av trappetrinnene i denne kunnskapstrappen. Vi så på MAKVISE prinsippene som går ut på at vi som lærere må motivere, aktivere, konkretisere, variere, individualisere, samarbeide og evaluere elevene og undervisningen. Ulike rammefaktorer som kan spille inn på undervisningen er hva som skjer på skolen, utenfor skolen, hvordan skolen ser ut, elevene, læremidler, læreren, skolekulturen
og overordnede føringer. Det er viktig at skolen ser ok ut, at det er en plass elevene trives. Det er velgiig viktig at klasserommene er tilrettelagt best muig for læring og at luften i klasserommet er god. Vi snakket også om at læreren er den viktigste faktoren i skolen. Uten gode lærere får vi rett og slett ikke gode elever. Sån er det bare.
Vi så også litt på den didaktiske relasjonsmodellen, om planlegging og gjennoføring. "uten systematisk planlegging vil ulike sider av arbeidet bare kunne bli ivaretatt ved tilfeldigheter", Lyngsnes og Rismark. De ulike kategoriene i relasjonsmodellen er: Lærerforutsetninger, rammefaktorer, mål, innhold, læringsaktiviteter og vurdering. Det er viktig at læreren har en plan for økten, og har tenkt igjennom hva som skal skje på forhånd. Men det er viktig at læreren kan juster på opplegget underveis, fordi uventede ting kan skje under gjennomføringen. "Læreren må utvise fleksibilitet i forhold til sine planer fordi den praktiske virkeligheten er uforutsigpar idet den preges av et aktivt samspill mellom lærer og elev", Lyngsnes og Rismark. Det at du som lærer har en god plan på forhånd vil føre til at du har en større trygghet, men det er viktig at du ikke blir for opphengt i å følge den. En hvet aldri hva som kan komme til å skje i løpet av timen, og det er derfor viktig at vi som lærere kan være fleksible, og foreta endringer underveis hvis det skulle være nødvendig.

Repetisjon av læringsteoriene

Ja da har vi også endelig fått fremført pedagogikkprosjektet vårt. Godt å bli ferdig med det. Var ganske fornøyd med resultatet. Syntes tilbakemeldingene var ok, men syntes ikke vi fikk så mye tilbakemelding. Spesiellt ikke fra lærer. Dette savnet jeg litt. Det har vært et tidkrevende prosjekt, men jeg er godt fornøyd med resultatet og føler jeg har fått en god del ut av det. Den andre delen av økta var en oppsummering av de ulike læringsteoriene. Det var godt å få repitert de ulike teoriene. Jeg følte jeg fikk en brukbar oversikt over teoriene, de teoretikerne som hørte til de ulike teoriene og en kort oversikt over hva de stod for. På slutten av timen hadde vi datalabb, og det må jeg si at jeg har veldig godt av. Jeg er helt håpløs med data. Men jeg kommer nok til å trenge en kort repetisjon av dette også:)

Prosjektarbeid

De siste ukene har vi holdt på med et prosjektarbeid om læringsteorier. Da vi fikk utdelt oppgavene satte vi oss i grupper å la en plan for det videre arbeidet. I vår gruppe bestemte vi oss for å sette oss inn i de ulike teoretikerne hver for oss. Vi fikk tre teoretikere hver som vi skulle skrive et sammendrag fra. Så møttes vi på et praksismøte der vi skulle fortelle litt om de tre vi hadde skrevet om. Vi dikuterte rundt de ulike teoretikerne for å finne ut hvilken vi likte best. Etter mange diskusjoner og mye frem og tilbake satt vi igjen med to teoretikere. Vygotski og Bruner. Vi syntes de hadde så mye felles, at vi ble enige om å ha om begge to. Noen dager senere møttes vi på HSH i Haugesund. Der bele vi enige om at vi skulle lage en film. Vi satte oss ned og ble enige om hva filmen skulle handle om, og hva vi skulle si. Vi la en plan for hvor innspillingen skulle ta plass, kostymer og ulike ting og rekvisitter vi trengte. Neste gang vi møttes var på HSH på Stord. Det var på tide med filminnspilling. Vi brukte en del tid på å ordne rommet slik vi ville at det skulle se ut, og på å lage ulike ting vi trengte til filmen. Så begynte vi å spille inn, scene etter scene. Det var ganske morsomt å spille inn filmen. Etter mange timer med arbeid var vi omsider ferdige, og jeg gleder meg til å vise frem resultatet til resten av kullet:)

Læringsteorier

De to neste ukene skal vi fordype oss i ulike læringsteorier. Jeg må si at dette re noe jeg ikke har vert borti før. Det er alltid litt kaotisk i begynnelsen av et prosjekt. Mange tanker og spørsmål på en gang. Spesiellt vis du ikke har så mye peiling fra før av. Vi fodelte de ulike teoriene i mellom oss. Vi skal fordype oss i tre hver, for så å legge dem frem for de andre. Etter dette skal vi bli enige om hva vi ønsker å arbeide mer med. Jeg har nå laget mitt eget, og lest de andre på gruppen sine bidrag, og det er ikke let å velge. Mange av teoretikerne har gode poeng. Samtidig så er det ikke alt jeg er like enig i. Jeg må si at jeg sliter litt med å skille de ulike teoriene fra hverandre. Synes mange har mye likt, men dette regner jeg med at vi får en klarhet i på praksismøtet senere i dag. Gleder meg til å komme ordentlig i gang med dette prosjektet. Akuratt nå er det bare mange tanker og inntrykk som svever rundt:)

Å lede basisgruppen på læringsarenaen

Denne forelesningen handlet om sosial kompetanse. Hvordan vi skal oppføre oss som lærere. Som lærer for andres barn er det viktig å være tydlig. Du må være konsekvent og klar i dine beskjeder for å unngå konflikter. Dine holdninger og hvordan du oppfører deg påvirker elevene dine, eneten du er klar over det eller ikke. Du er en rollemodell, og dine elever vil se opp til deg. Norge i dag er blitt et kunnskapssamfunn, hvor kreativiteten står i sentrum. Vi blir aldri ferdig utdannet. Vi lærer stadig noe nytt. Det er stadige endringer i samfunnet, og vi som lærere er nødt til å tilpasse oss og modernisere oss. Stadig flere barn får stillt en diagnose, og oppvekstvilkårene forandrer seg. Hele 50% av alle ekteskap ender i skilsmisse, som fører til at det ikke alltid er like lett for et parn å vokse opp. Barnet får flere personer å forholde seg til, og det kan være litt vanskelig til tider. Det er derfor viktig at læreren har et godt forhold til foreldrene, og vet hva som forgår i elevens liv. Som lærer har vi mye makt, og denne makten krever ansvar.
Barna i dag vokser opp i en ny generasjon. E-generasjonen har den blitt kaldt. Det går ut på at vi kommuniserer mye mer ved hjelp av flere elektroniske medier. Barn kommer borti mer avansert mediabruk. De spiller paly station og sitter på msn og chatter. IKT blir stadig viktigere i skolen, og det er viktig at læreren har gode kunnskaper for bruk ar IKT.
Som lærer vil vi alltid komme bort i utfordrende situasjoner. Det er viktig å utvikle og tilpasse seg de forandringene som vil kunne komme i samfunnet fremover. Vær oppdatert:)

Bifrost

Da jeg fikk utdelt oppgaven om bifrost føllte jeg med en gang at det var noe kjent med det. Jeg viste jeg hadde hørt ordet før, men jeg kom ikke på i hvilken sammenheng, men detfant jeg fort ut da jeg begynte å søke på internett. Bifrost var nemlig en regnbue i den norrøne mytologien, men bifrost som en arbeidsmetode har jeg aldri hørt om før. bifrist er ikke bar en arbeidsmetode, det finnes også egne bifrost skoler. Navnet bifrost kommer fra en skole i Danmark som heter bifrost. Bifrost høres ut som en veldig spennende og anderledes arbeidsmetode hvor elevene har veldig stor innflytelse på undervisningen. All undervisning skal starte med en opplevelse, og etterpå skal elevene skrive ned hva de vil lære mer om. Denne arbeidsmetoden krever at lærerene forbereder seg ordentlig. Elevene skal arbide på ulike verksteder. Lærerne lager de ulike verkstedene og det er en lærer på hvert verksted. Ved å arbeide på denne måten blir lærerne mye bedre kjente med elevene. Jeg synes dette er en arbeidsmetode som kunne ha vert spennende å prøvd ut, men kanskje bare ha drevet med metoden over kortere perioder. Jeg tror både elever og lærere kan ha godt av å prøve ut denne arbeidmetoden. Det er en fin måte å bli bedre kjent på. Elevene får utvikle sin kreativitet, og jeg tror både elever og lærere har mye og hente her.

Observasjon

Denne forelesningen handlet om observasjon. Det at det å observere er mer enn bare å se. Det handler om en væremåte, om å iaktta, se, oppdage og følge med. Dette er viktig inne i klasserommene og ute i skolegården, spesiellt i forhold til det med mobbing. Det er her viktig å få med seg små detaljer som himling med øynene, små kommentarer og lignende. En blir ofte bombadert med intrykk. Det er da viktig at du er i stand til å skille ut hva som er viktig, og hva som ikke er fullt så vktig å få med seg. Skille ut nyttig og unyttig informasjon. Noe av det vi snakket om som jeg syntes var mest interressant var dette med førsteinntrykk. Når vi møter en ny person tar det oss ikk mer en 10 sekunder før vi har laget vårt første inntrykk av denne personen. Derfor er disse første sekundene utrolig viktige. For får du først et litt dårlig førsteinntrykk, tar det ganske lang tid og god overbevisning før du tar og forandrer på det. Vi snakket også om ulike observasjonsmetoder. det kan for eksempel være: loggbok, dagbok, feltanalyse, løpende protokoll, intervju, samtale...osv. Det vi skal bruke nå når vi er ute i praksis er jo loggbok. Jeg liker godt å skrive loggok. Jeg synes det er lett å holde kontroll på hva som har skjedd hver dag, tanker, inntrykk og følelser, når en skriver en loggbok. Når du er lærer er det viktig at du loggfører, og datere spesielle hendelser. Det kan være viktig hvis du kommer borti et tilfelle der du merker at en elev ikke har det bra hjemme. Da kan du skrive ned ulike ting du legger merke til på skolen: foe eksempel at eleven ikke har spist, såvet,ikke har mat med seg, ikke gjort leksene...osv. Hvis du skriver ned og daterer hva som hendte og når det hendte, kan det hjelpe deg i en eventuell sak som måtte komme om for eksempel omsorgssvikt.
Når du er ute og observerer kan en bruke minuttobservasjon, der du skriver hva som skjer fortløpende fra minutt til minutt. Eller du kan skrive sammmendrag av hva som har skedd i løpet av en dag eller en time. Jeg foretrekker å skrive sammendrag av timer, eller dager. Når du har minuttobservasjon føler jeg det blir så mange unødvendige og uinterresante ting som blir skrevet ned. Det blit altfor mange små detaljer. Jeg gleder meg til å komme ut i praksis å bli kjent med elevene og skolen:)

Lærerens mandat og mange oppgaver

Temaet i denne forelesningen var lærerens mandat og mange oppgaver. Vi hadde de såkalte 10 bud, som stort sett gikk ut på at du skal like det du holder på med, være tilstede for elevene dine og stille visse forventninger til deg selv og elevene dine. Jeg synes det er utrolig viktig at en lærer liker det han/hun holder på med. At en er engasjerte. Dette kan fort smitte over på elevene. Det er også viktig at en bryr seg om sine elever, og at hver elev får tilpasset opplæring. En lærer er en omsorgsperson, og en viktig del av barnas oppdragelse. Det er derfor viktig å gå foran som et godt eksempel og være en god rollemodell for elevene. Det er også viktig at en lærer har en oversikt eller plan over hva han/hun skal gjennomføre i løpet av en periode. Dette kan en gjøre gjennom individuelle læreplaner, ukeplaner, halvårsplaner og årsplaner. Det er alltid viktig å være godt forberdet. En lærer har utrolig mange faktorer han/hun må forhode seg til: lovverket, fagplaner, foreldre, rektor og andre medarbeidere. Undervisningen må tilrettelegges slik at elevene får mest mulig ut av det. En må tilrettelegge for andre sin læring. Det er også viktig å planelegge, gjennomføre og vurdere undervisningen. Det siste punktet synes kanskje jeg er det vktigste. Det er viktig å vurdere for å se hva som fungerte bra, og hva som fungerte dårlig. Hva må forbedres til neste gang, og hvilke metoder fungerte så bra at jeg kan fortsette å bruke dem videre?. Sist men ikke minst er det vktig at en lærer er tydelig, og at han/hun er en tilstedeværende leder.

Komunikasjon og samrbeid

Denne forelesninga handla om korleis me skal kommunisera, og ulike grupper me som lererar er nøgd til å samarbeide med. Godt samarbeid krev god kommnikasjon. Samarbeidspartnerar i skulen er: trinnsamarbeid, administrasjon og andre tilsette, PPT, BUP, barnevernet, foreldre/føresette og ungane du underviser. Kommunikasjonen må tilpassast yrkeskonteksen og den relasjonen me har til den/dei me samhandlar med. Bare 30% av kommunikasjonsprosessen er verbal. 70% av komunikasjonsprosessen er kroppsspråk. Kommunikasjon mellom menneske er som regel meiningsretta. Me handlar utifrå intensjon, hensikt og ynskje. kommunikasjonsbrist får me når me ikkje når fram med bodskapen, når me blir tillagt feil intensjonar. kommunikasjon skjer alltid i ein samanheng, ein kontekst. Me har fysisk, sosial og meiningskontekst. All kommunikasjon blir koda og tolka. Koding er val av ord, tonefall og kroppsspråk. Tolking skjer på bakgrunn av forforståing. persepsjon er det same som den personlege opplevinga av sanseinntrykk. Me bruker sanseinntrykk til å setja saman eit heilskapeleg bilete som gir meining. Sosiale persepsjonar handlar om den opplevinga me har av det andre gjer, og den meininga me gir åtferda. Tilbakemelding inneber at ikkje alle partane i ein relasjon og i eit samspel har same innflyting på kvarandre. Det er to typar tilbakemelding: positiv og negativ. Kva er så god kommunikasjon? God kommunikasjon skjer når det er samsvar mellom den bodskapen som blir sendt og den bodskapen som blir oppfatta.
Det som overrasket meg mest på denne økta var at bara 30 % av all kommunikasjon er verbal, og at hele 70 % er med kroppsspråk. Jeg trodde at mer av kommunikasjonen var verbal. Den episoden vi så fra NRK var litt stilig. Spesielt dette med kroppskontakt som ble tatt opp. Når jeg tenker over det så er jeg heller ikke så glad i at folk kommer så altfor tett innpå meg. Jeg trives best når de holder litt avstand. Jeg er ingen ”klemme” person.
En ting jeg kommer til å tenke over når jeg skal ut i praksis er hvordan jeg kommuniserer med elevene og de som jobber på skolen. Det er viktig å prøve å få en god tone med begge parter for at samarbeidet skal kunne fungere. Måten jeg kler meg på blir sentral i forhold til hvordan elevene, og de andre lærerne oppfatter meg på. Også min kroppsholdning er sentra. Det er derfor viktig at når jeg kommer på skolen at jeg er uthvilt, opplagt og velkledd.
Når vi var ute i praksis og fikk se hvordan de arbeidet der ble jeg overrasket over hvor mye de samarbeidet. Vi var på 4 trinn, og der arbeidet de i team med de andre på småtrinnet (1-4). I tilleg til dette arbeidet de lærerne som var på sammen trinn tett sammen. De satte opp målplaner, ukeplaner og arbeidsplaner sammen. Undervisningen var til enhver tid samkjørt, slik at de to klassene kunne arbeide sammen hvis det var ønskelig.
Det å kunne samarbeide og ha god kommunikasjon er utrolig viktig i læreryrket. Du arbeider med folk til enhver tid, og det er viktig at du gir klare og tydelige beskjeder slik at ingenting misforstås.

En lærer jeg husker godt:)

Hun hadde kort hår, briller og et nokså rynketet ansikt. Hun var en lærer i sin beste alder.
Det fantes ikke et eneste spørsmål hun ikke kunne svaret på. Matte var hennes store lidenskap,
selv om vi hadde henne i naturfag også. Når hun kom inn i klasserommet ble det stille, og alle
gjorde det de fikk beskjed om. Hun var godt likt blant alle i klassen. Hun snakket mye med oss,
og vi fikk være med å delta i timene. For å få oss til å huske ting bedre laget hun sanger, for eksempel når vi skulle lære oss regler og formler i matte. Jeg husker fremdeles sangen i brøkreining om at vi skulle gange teller og nevner med samme tall.
Det som gjorde henne så godt likt i vår klasse var at hun hadde god sans for humor, og så
var hun rettferdig. Dette har jeg flere eksempler på. Vi hadde en såkalt "klassens klovn", som het Pål. Pål var den i klassen som bodde lengst borte fra skolen. Det hendte titt og ofte at han kom for sent til bussen, men denne dagen hadde han bestemt seg for at han skulle på skolen, enten han rakk bussen eller ikke. Midt ut i andre time kom Pål ramlende inn døren med skiene i hånden. Han så fortvilet på læreren vår og sa, " jeg rakk ikke bussen". Da klarte ikke læreren vår å holde seg, og hun bras ut i full latter. Siden Pål hadde vist slik en iherdig innsats for å komme seg på skolen, slapp han å få fravær denne dagen. Jeg har også en annen historie, som jeg ønsker å fortelle. Dette hendte en gang midt i en naturfagstime. Det hendte av og til når vi drev med ulike forsøk i klassen, at enkelte ikke klarte å dy seg med å sprute vann på andre, og denne dagen var intet unntak. Når en av guttene i klassen tok og sprutet vann, tok læreren vår et reagensglass fullt med iskaldt vann og tømte det ned i nakken på han, mens hun sa et ironisk ooooppppsss! Dette syntes jo selvfølgelig alle i klassen at var uhyret morsomt, mens han som sprutet vann ble så flau at han aldri turte å sprute vann igjen.
Dette er hendelser som har "spikret" seg fast i minnet. Når jeg blir lærer en dag, ønsker jeg å bli en slik lærer som hun var for oss. En god lærer, støtteperson og samtidig en god venn.

pedagogikk og blogging

No skal eg prøve å reflektara litt over faget pedagogikk og blogging. Siden begge deler er nytt for meg er det litt vanskeleg for meg og ha nokon voldsame meiningar om det, men eg skal no prøve så godt eg kan. Pedagogikk er vel eigentleg det faget eg er mest spent på korleis vil gå, og kva det inneberar. Eg har aldreg vore borti det før, men det verkar som eit spennande og interessant fag. Det å vera ein god pedagog og faglerar er jo utruleg viktig i leraryrket. Du må kunne tilpasse undervisninga til den enkelte elev, samtidig skal alle elevane få like mykje oppmerksomhet og den hjelpa de treng. Ein god lerar må også kunne lera i frå seg. Det er viktig at kvar enkelt elev får tilfredsstillt sine behov. Blogging blir vel nesten som å skrive ei dagbok. Her skal me skrive kva me tenker å føler om ulike ting, og kvifor me har valt netopp dette. Eg synest det er greit å ha ein plass du kan sette deg ned å tenke over ting, og skrive kva eg synst og meiner om ulike ting. Eg sliter litt med at andre kan gå inn å se på kva eg har skerve, men det er vel berre noko eg må venda meg til:)

Kvifor HSH, kvifor lerar?

Hei! No skal eg fortelja litt om kvifor eg valgte lerar studiet, og kvifor netopp på HSH. Eg vil bli lerar fordi eg hadde lyst å arbeide med folk. Eg er ikkje ein slik person som kan sitja på eit kontor dag ut og inn. Når eg gikk på idrettslinja gikk noko av undervisninga ut på at me skulle instruera barneskuleelevar i gym. Eg fann ut at det å instruera, vise og forklare folk var noko eg trivdes med. Så eg tenke vel fyrst og fremst på å bli gym lerar. Eg trur også at leraryrket er eit yrke eg kjem til å trivast i . Grunnen til at valet fallt på netopp HSH var vel fordi at dette var den einaste plassen eg konne studera til leraryrket utan at eg måtte flytte. Eg trives så godt der eg bur nå, at det å flytte for meg ville ha vore heilt utenkeleg. Det blir heilt sikkert litt stress å pendle i lengden, men eg håper det går bra:)

Litt om meg

Hei! Eg er Ida....Eg kjem frå Karmøy ( Torvastad ). Eg er 18 år, bur for tidå på Avaldsnes der eg har kjøpt meg eit hus. Før eg byrja her på hsh gikk eg på idrettslinja i Kopervik. Eg spelar fotball på fritidå. For tidå er det blitt lite fotball på meg. Eg er nemleg gravid og har slitt ein del med kvalme. Eg har sambuar og skal gitfa meg til sumaren. Det glear eg meg veldig til. Eg har eit par småjobbar som støttekontakt. Dette er ein veldig gjevande jobb. Eg skal snart byrja i min fyrste trenarjobb for ei spillarutviklingsgruppe for jenter mellom 13 og 17 år. Det er ein jobb eg ser fram til, men samtidig gruar meg til. Er litt nervøs:)