mandag 18. februar 2008

Spesialundervisning

I dag hadde vi om spesialundervisning, og barn med spesielle behov. Mange eksperter har sakt at for å oppdage problemer så fort som mulig er det viktig å drive med systematisk testing, så tidelig som mulig av den enkelte elev. Hvis noen barn sliter veldig mye kan løsningen være å gå et klassetrinn om igjen. Dette synes jeg er bra. For at et barn skal kunne lære å utvikle seg er det nødt til å kunne det grunnleggende, som foreksempel å lese og skrive. Kan de ikke dette blir det bare vanskeligere og vanskeligere desto lengre opp i klassetrinnene barnet kommer.
Jeg har selv arbeidet som støttekontakt i 3 år og sett mange tilfeller av barn med ulke spesielle behov. I tilleg har mine foreldre alltid vært avlastningshjelp i helger, og de siste årene har de også vært fosterforeldre for en gutt som var 13 da vi fikk ham. Jeg synes derfor det er ekstra interressant å lære litt mer om de ulike diagnosene som disse barna har. Når vi satt i timen og snakket om det, kjente jeg igjen mye av det som det ble snakket om.
Når jeg begynte som støttekontakt fikk jeg et ark hvor det stod hvilken diagnose barnet hadde, men jeg hadde jo ingen kunnskaper om det. Jeg måtte lære barna å kjenne, og hvert eneste barn måtte takles på ulike måter. Noe fungerer på den ene, men ikke på den andre.
Noe som har sjokkert meg er hvor lett det kan være for et barn å lure systemet. Det barnet som mine foreldre er avlastningshjelpere for, lurte lærerne sine til å tro at hun kunne lese og skrive. De opdaget ikke dette før hun var i 14 års alderen. Jeg synes at det er litt rart at ingen har merket at hun verken kunne lese eller skrive. Da de endelig fant det ut gav de henne en lesepenn, og hun læret seg omsider å lese og skrive.
Noe annet vi snakket om i dag var at det mest økende problemet er sosiale og emosjonelle vansker. Dette overrasket meg ikke. Jeg tror dette skyldes utviklingen i samfunnet, hvor foreldrene er mye på jobb, skilsmisser og at barna rett og slett ikke får den oppmerksomheten og kjærligheten de trenger. Symtomer på dette kan være at barnet har dårlig selvbilde, eller at barne driver med underyting. Det gjør rett og slett ikke så godt som det kan helt bevisst. Dette kan være et rop om oppmerksomhet eller hjelp fra barnets side.

mandag 4. februar 2008

Selvbilde og attribusjonsteori

I dag snakket vi om selvbilde. Vi snakket om jeget og meget, om det bevisste og det ubevisste. Jeget var det ubevisste, og når vi registrerte dette ble det en del av meget, som da er det bevisste. Vi snakket om alt vi gjør som er automatisert, som vi gjør uten at vi tenker over det. Det ble snakket om hvor vanskelig, og hvor lang tid det ville ha tatt hvis vi skulle ha tenkt over alt vi gjorde, hvordan vi gjorde det og hvorfor. Dette var litt artig å tenke over.
Vi ble delt inn i grupper, og der snakket vi litt om forskjellet i selvbildet hos gutter og jenter. Jenter har jevnt over et dårligere selvbilde enn gutter. Jenter bortforklarer sukse med tilfeldigheter og flaks, mens gutter gjør det stikk motsatte. Jeg føler at jenter har et mye dårligere selvbilde enn gutter,selv om vi ikke har noen grunn til å ha det. jeg tror det skyldes janteloven. Vi jenter har ikke lov til å tro at vi er noe, og derfor bortforklarer vi en god karakter med at det bare var flaks og tilfeldigheter. Mens blant guttene er det helt anderledes. Der er det om å gjøre og hevde seg mest mulig. Jeg ønsker at jenter skal bli litt mer tøffere. Jeg tror at det kan være med på å gi oss et litt bedre selvbilde. Vi må få litt mere troen på oss selv. jeg sier ikke at dette gjelder alle, men for en god del av oss er dette tilfellet.
Vi fikk utdelt en tekst om dette temaet som gikk på kjønnsroller. Jeg må si at jeg var uenig i en del som stod i denne teksten. Jeg følte at teksten var litt gameldags, og at vi i dag har kommet litt lenger enn det denne teksten tok utgangspunkt i. Det stod at den moderne kvinne kan tillate seg å gjøre det samme som menn, bare hun sørger for å gjøre det relativt underordnet mannen. Slik tror jeg ikke det er.
Det stod også at jenter utvikler klarere identitet jo mer utradisjonelle valg de tar. Dette er jeg enig i. Tøffe, selvstendige jenter som tør å gå nye veier får en sterkere identitet. De skiller seg litt ut fra mengden. Dette synes jeg er stilig, og jeg misunner kvinner som tør å ta egne valg og stå for dem. Kvinner som ikke er redde for å skille seg ut, og som ikke følger strømmen.
I teksten står det at det ventes vanligvis at gutter skal være flinkere enn jenter i matematikk. Dette er jeg ikke enig i. Jeg følte det i vertfall ikke slik da jeg gikk på skolen, men det kan være at det var slik før. Jeg tror dette synet har forandret seg de siste årene. Jenter gjør det like bra i slike fag, som det gutter gjør.

Motivasjon

Dagen i dag handlet om motivasjon." Motivasjon defineres gjerne som det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder denne aktiviteten ved like, og det som gir den mål og mening. Motivasjon står derfor helt sentralt når det gjelder å forstå menneskelig atferd", Imsen.Motivasjon er ikke bare et individuelt fenomen, det er også et sosialt anliggende. "Vi motiveres av det som er"in", det som er "om å gjøre", og av det som verdsettes høyt i den kulturelle sammenhengen hvor vi hører til", Imsen.
Vi ble delit inn i grupper som vi skulle arbeide i. Vi fikk en liten del av en tekst som vi skulle arbeide med, og lage spørsmål til denne teksten. På vår gruppe snakket vi mye om indre og ytre motivasjon, og forskjellen på disse to. Vi ble vel enige om at indre motvasjon er den drivkraften du har inne i deg selv til å drive med noe. Denne er helt nødvendig og grunnleggende for at du skal kunne klare å holde på med en aktivitet. Ytre motivasjon får en person gjennom en eller annen form for materiell belønning for noe han/hun har gjort. Vi kom også borti Maslows behovshierarki, og snakket litt om dette. Akkurat dette hierarkiet har jeg vært borti før, men jeg synes fremdeles at det er litt vanskelig å sette seg inn i. Vi ble vel til slutt enige om at en blir motivert på ulike måter, og at vi da som lærere kanskje bør se våre elever litt an. Forskjellige metoder vil passe til forskjellige elever. Det kommer alt an på elevens behov. For noen fungerer korte og klare beskjeder best, mens andre liker å få ting forklart i detaljer. Du må selv finne ut hva som fungerer best.
Vi ble også oppfordret til å se en dokumentar som hadde gått på Tv 2, om en mann som utnyttet sin posisjon som ansvarlig for sikkert nettbruk blandt barn og unge i Danmark. Jeg må si at jeg ble sjokkert over denne dokumentaren. Hvordan denne mannen løy for jentene, lurte alle og i tillegg drev med utpressing.Det som overrasket meg mest var hvordan han hevdet at han var uskyldig, selv når han ble tatt så til de grader med buksene nede. For han hadde jo ikke gjort noe galt.