Refleksjonsnotat

Jeg vil begynne dette notatet med å si at pedagogikk er det faget jeg synes har vert mest spennende og interessant dette året. Det var et helt nytt fag for meg, som jeg ikke hadde noe kjennskap til på forhånd.
Før vi skulle ut i observasjonspraksis var det læringsteoriene som stod i sentrum.
Jeg syntes dette med læringsteorier var fryktelig vanskelig, og tungt stoff. Dette var helt fjernt for meg på forhånd, jeg hadde aldri hørt om det før.
Når vi hadde prosjekt om de ulike læringsteoriene skulle vi velge ut den/de vi likte aller best. Vi diskuterte mye frem og tilbake innad i praksisgruppen, og kom til slutt frem til at Vygotsky var den av de ulike teoretikerne vi var mest enig med. Vi var også enig i en del av det Jerome Bruner hadde og si, og tok også derfor med deler av hans syn inn i prosjektet. Det fins mange teorier om læring som bidrar til å belyse læringsprosesser i klasserommet. Ingen teori alene gir hele sannheten. De fleste teoriene befatter seg med bare en del av læringsfeltet, og vi må orientere oss i mange teorier om vi vil ha en mest mulig helhetlig forståelse av hvordan læring skjer. For det fins ikke en type læringsprosess og en altomfattende læringsteori. Læring innbefatter ulike prosesser, alt etter hva slags lærestoff og hva slags aktivitet den innebærer.
Dette prosjektet og matte/ped oppgaven lærte meg mye om hvordan barn lærer. Det finnes ikke et fasit svar, alle er forskjellige og lærer best på ulike måter. Noen drives av en indre motivasjon, mens andre drives av en ytre der belønning står sentralt. Det er nysgjerrigheten i oss som får oss til å lære. Vi vil slukke vår uvitenhet.
Matte/ped oppgaven var en veldig tung oppgave, men det var kjekt når en var ferdig med den. Dette var den første individuelle oppgaven vår, og det var kjekt å få beskjed om hvordan en lå i terrenget. Spesielt for meg, som ikke hadde noen kunnskaper om dette på forhånd.
Den neste oppgaven var den sammensatte teksten. Dette var en moro oppgave, der det var om å gjøre å bruke fantasien godt og være kreativ. Noe som jeg egentlig ikke er så veldig flink til. Under dette prosjektet brukte jeg Windows Movie Maker, og jeg lærte meg litt om hvordan jeg skulle bruke dette programmet (selv om jeg fikk en dl hjelp). Det var stilig å se hva en klarer å lage bare ved å bruke datamaskinen hjemme. Jeg kan se for meg at når jeg kommer ut i skolen kan det være spennende for elevene hvis jeg hadde laget, eller de hadde måttet lage en film om et tema vi skulle ha om. Den sammensatte teksten vi laget var fra boken Georgs Magiske medisin, og jeg må si at jeg er brukbart fornøyd med resultatet ut i fra de forutsetningene jeg hadde hehe
Den siste oppgaven handlet om motivasjon, noe som er veldig viktig for å kunne lære. I vår oppgave var det indre og ytre motivasjon vi la hovedvekten på. For noen er det å mestre belønning nok i seg selv, mens for andre er det viktig å få en fysisk belønning.
Jeg har lært utrolig mye dette året. Jeg føler et tema som har gått igjen både på skolen og ute i praksis er dette med tilpasset opplæring. Jeg har lært om de ulike diagnosene, og hvilke symptomer som viser at de ADHD for eksempel. Ute i praksis lærte jeg meg hvordan jeg skal opptre i forhold til disse elevene, og jeg lærte meg å lage differensierte planer. Som lærer er det viktig at jeg er klar og tydelig. Hvis du viser tegn til litt usikkerhet snapper elevene dette opp med en gang. Dette var noe jeg erfarte ute i praksis, når jeg var litt usikker på reglene.
Det viktigste jeg mener jeg har lært dette året er at det er viktig at du snakker med elevene dine. At du har et godt forhold til dem. På denne måten vil du kunne opparbeide deg tillit hos elevene, og det er utrolig viktig. Elevene må være trygge å deg. Det er også viktig at vi som lærere viser at vi er til å stole på. Gjennom de gode samtalene mener jeg at elevene lærer best. Når vi var ute i praksis benyttet jeg meg mye av den samlingskroken de hadde fremme i klasserommet. Vi snaket om det vi hadde hatt om, og jeg forhørte meg om hva de kunne ved å still spørsmål. Elevene fikk også lov til å stille spørsmål til meg hvis det var noe de lurte på, eller noe som de ikke forstod helt. Jeg tror dette er en måte elevene lærer mye på.
Jeg har lært mye om hvordan en skal se den enkelte elev, og legge ting til rette slik at alle trives og får et godt og sunt læringsmiljø.
Jeg gleder meg utrolig mye til jeg skal få komme meg ut i jobb. I løpet av praksisperiodene har jeg funnet ut hvilke trinn jeg ønsker å undervise på, hvilke fag jeg ønsker å undervise i og at jeg ikke ønsker å drive med spesialundervisning. Jeg er bombesikker på at det er lærer jeg ønsker å bli, og jeg stortrives i klasserommet. :)

Skolefrokost på Børtveit

Mandag den14 april var det tid for skolefrokost på Børtveit. Dette var min første skoledag etter at jeg hadde født lille Tuva den30 mars. Vi satte oss tett sammen i det lille huset for å få plass til alle. Det var veldig koselig. Vi spiste og snakket om året som hadde gått. Vi tok også opp en del ting rundt eksamen som vi lurte på. Etterpå så vi på de sammensatte tekstene som vi hadde laget. Det var mange stilige filmer, og jeg snappet opp et par tips til hva jeg kunne gjøre bedre til neste gang. Dette var en veldig koselig dag, og som jeg synes vi bør ha flere av. Det ble en fin første skoledag for meg og Tuva:)

Rettledning og vurdering

For at en lærer skal kunne veilede en elev er det viktig at læreren har mer kompetanse enn eleven. Her går det også an at elevene arbeider sammen i responsgrupper, og får tips og veiledning fra medelever. Dette kan kanskje være vel så effektivt som å få veiledning av lærer.
På ungdomsskolen drev vi mye med responsgrupper, og jeg har veldig positive erfaringer fra dette. Vi hørte mye mer på hva medelever mente og syntes, enn hva vi hørte på læreren. Så lenge elevene klarer å komme med konstruktive tilbakemeldinger synes jeg at dette kanskje er den beste måten.
Når en skal være veileder er det viktig å stille gode spørsmål, gi råd, korrigere der det trengs og utforske sammen med eleven. (Power Point ADV A1 2008). Hvis en er flink til å veilede elevene sine kan en oppnå gode resultater. God veiledning gir nemlig grunnlaget for bedring i faget. Får en ingen veiledning underveis, ingen tilbakemeldinger på hva som er bra og dårlig vil bedringen i faget utebli. God veiledning er viktig for motivasjonen, læringsutbyttet og utviklingen til eleven. Får en ikke tilbakemeldinger og ordentlig veiledning vil en ikke kunne forbedre seg noe særlig for en vet ikke hva som er bra, og hva som er dårlig. Eleven vil ikke kunne utvikle seg, og motivasjonen vil etter hvert bli dårligere og dårligere.
Elevene i den norske skole får tilbakemeldinger hele tiden i form av karakterer, og vi blir til enhver tid sammenlignet med elever i andre land. Dette gjøres nå i form av de nasjonale prøvene. Jeg er ikke helt enig i at vi skal drive å sammenligne oss selv med andre hele tiden. Jeg føler slike prøver ofte kan gi et feil bilde. Elever trenger konstruktive tilbakemeldinger og oppmuntringer for å holde motivasjonen på topp.

Tilpasset opplæring

I dette innlegget ønsker jeg å snakke litt om det som stod i Power Point fremvisningen fra pedagogikk økten den 31 mars.
En ting jeg hang meg opp i var at det stod: ”for å sikre likeværdig opplæring for alle kreves det forskjellsbehandling, ikke lik behandling”. (utdanningsdirektoratet). Dette har jeg ikke tenkt over. Vi har jo snakket mye om tilpasset opplæring, men jeg har aldri før tenkt på det som forskjellsbehandling. Jeg har alltid sett på skolen som en arena der alle skal behandles likt. Jeg har ikke tenkt over at det er forskjellsbehandling vi driver med, men det er jo faktisk det det er. Jeg er helt enig i at det er en nødvendighet, men jeg har aldri tenkt over det på denne måten før.
I dagens norske skole er det en plikt at alle skal ta del i fellesskapet. Det er jo vel og bra det, men dette byr på en del utfordringer for skolene. Det er ikke alle elever som passer eller trives like bra i et klasserom, og da er en nødt til å tilpasse undervisningen slik at alle elevene i en klasse og på en skole kan ha utbytte av undervisningen der. Dette er vel kanskje den største utfordringen til skolene i dag.
Min far driver med et alternativt skoleopplegg for elever som ikke trives eller ikke helt har funnet sin plass i den vanlige skolen. Noen dager i uken kommer disse elevene til min far på gården hans, og der får de drive med praktisk arbeid. De er i skogen, på sjøen og i fjøset. De får drive med ting de synes er morsomme, og på denne måten kan de forbinde skolen med noe kjekt og positivt. De får da også noe å se frem til, i en ellers hard og slitsom skolehverdag.
Spesialundervisning er en rettighet for personer som ikke får utbytte av ordinær undervisning. Elevene kan søke om fritak fra karakterer, og særskilt tilrettelegging ved eksamener og prøver. Dette er en bra ting, som kan være med på å gjøre skole dagen litt enklere og mindre forvirrende og frustrerende for de elevene som sliter. For det kan være forferdelig tungt og forvirrende når en ikke forstår noe, og dette kan skape frustrasjon og sinne hvis det ikke blir gjort noe med.

Yrkesetisk seminar

Jeg var så uheldig at jeg gikk glipp av dette seminaret, grunnet at jeg hadde termin da dette seminaret ble holdt. Jeg satt å gjorde en oppgave om dette hjemme. Jeg valgte ut 6 yrkesetiske bud, som jeg synes er viktigst for lærere.

Budene var:
1. Læreren skal ha faglig og didaktisk kompetanse
2. En lærer skal kunne tilpasse seg elevens læringsnivå, for å kunne tilrettelegge undervisningen best mulig for den enkelte elev
3. En lærer skal være sosial og vise omsorg for elevene sine
4. Læreren skal overholde sin taushetsplikt
5. Læreren skal ha et godt og nært forhold/samarbeid med foreldre/foresatte
6. En lærer skal vise respekt for elevene og kollegaene sine

1. Dette mener jeg er nødt til å ligge i bunn hos enhver lærer. Hvis en skal være i stand til å lære fra seg noe kunnskap, er en jo nødt til å ha gode kunnskaper om det en skal undervise i. Hvis en lærer har gode kunnskaper eller er interessert i det han/hun underviser i får som regel elevene et større læringsutbytte. En lærers holdning til det han/hun underviser i smitter som regel over på elevene.

2. Tilpasset undervisning er blitt mer og mer sentralt de siste årene. Dette skyldes at alle har rett på skolegang, og alle skal bli inkludert i grunnskolen. Det er viktig for en lærer å kunne tilpasse undervisningen slik at hver enkelt elev får oppleve mestring. En elev som ikke opplever mestring vil ikke kunne utvikle seg og tilegne seg nye kunnskaper. Samtidig er det også viktig at elevene til enhver tid har noe å strekke seg etter. Dette er viktig for at elevene ikke skal kjede seg og ha noe å bryne seg på. Dette er også viktig for den videre utviklingen for elevene.

3. Det er viktig at en lærer har et godt forhold til elevene sine. I dagens samfunn er læreren kanskje en av de voksne personene som bruker mest tid sammen med barnet. Det er derfor viktig at barnet har et godt forhold til læreren sin og stoler på han/hun slik at eleven kan komme til læreren sin hvis han/hun opplever noe som er problematisk eller vanskelig, enten på skolen eller hjemme. En lærer er en viktig omsorgsperson i et barns liv.

4. Som lærer får du mye taushetsbelagt informasjon. Det er viktig at du holder denne informasjonen konfidensiell slik at den ikke kommer ut til folk som kan misbruke denne informasjonen. I dag er det mange barn som får stilt ulike diagnoser. Mange barn har det også vondt og vanskelig på hjemmebane. Det er derfor viktig at en som lærer er klar over dette, men en må passe på å ikke misbruke den informasjonen en har fått og den tillitten en har blitt tildelt. Noe av den informasjonen vi som lærere får er svært sensitiv, og det kan få uheldige konsekvenser for eleven eller hans/hennes familie hvis denne informasjonen skulle lekke ut.

5. Det er viktig å ha et godt og nært samarbeid med hjemmet til den enkelte elev. Dette er viktig for å kunne forstå eleven. Noen av elevene kan ha det vanskelig hjemme, eller streve med andre vanskelige personlige problemer. Det er derfor viktig at læreren kan snakke med elevens foresatte for bedre å forstå elevens situasjon. Hvorfor eleven oppfører seg som han/hun gjør. Av og til kan det hende at foreldrene svikter, og da er det viktig at du snakker med eleven og dens foresatte for å prøve å ordne opp i dette, og få en klarhet i problemet. Dette er ikke en enkel oppgave.

6. En lærer skal vise respekt for sine elever og kollegaer. For å få respekt er du nødt til å vise/gi respekt. Ingen får respekt for en person som fullstendig gir blaffen i deg. Det er derfor viktig at en lærer lytter og viser interesse og respekt for sin elever og kollegaer.


Jeg synes god yrkesetikk er viktig hvis du som lærer skal kunne ha et godt forhold til elever, kollegaer, foreldre og foresatte. En ting jeg tenkte mye over da vi var ute i praksis var hvordan jeg kledde meg. Hvordan en kler seg sier mye om en person, og når en er lærer synes jeg det er viktig at en kler seg anstendig og ikke for utfordrende. Hvis en kler seg for utfordrende sender en ut et feil budskap til elevene, og elevene kan også få problemer med å konsentrere seg. Jeg har faktisk hørt om slike episoder tidligere, der en lærer hadde en litt for stor utrigning, og eleven klarte rett og slett ikke å konsentrere seg ordentlig. Dett er uheldig.

Praksisperiode 3

Praksisperiode 3

Denne praksisperioden har vert den kjekkeste. I løpet av denne perioden følte jeg at jeg virkelig ble kjent med elevene, og jeg fik et utrolig godt forhold til dem. Jeg kommer til å savne dem mye.
I den forrige praksisperioden arbeidet vi mye sammen som gruppe. Vi planla, og gjennomførte nesten all undervisning som gruppe. I denne perioden skulle vi prøve oss litt mer selv. Vi skulle alle sammen ha ansvar for minst en time alene i alle fagene. I løpet av denne praksisperioden ønsket jeg å finne litt mer ut av hvilke fag jeg ønsker å undervise i, og derfor ville jeg undervise i flest mulig fag.
Jeg ønsket også å prøve meg helt alene i klasserommet, uten praksislærer og medstudenter.
De dagene jeg fikk være alene uten medstudenter var helt fantastiske. jeg storkoste meg alene sammen med elevne. Når jeg var alene slappet jeg mer av, og det var jeg som hadde hele kontrollen. Jeg slapp å forhøre meg med de andre før jeg skulle ta en beslutning.
Når det kom til planlegging gikk dette også fint. På skåredalen skole arbeides det mye i team, og dette ble vi en del av. Dette var veldig kjekt, og jeg følte meg veldig inkludert. De timene jeg skulle ha alene gikk det også helt fint å planlegge. I lærerveiledningene stod det greie forslag til hav du kunne gjøre, hvis du ikke hadde noen ideer selv.
En ting jeg merket med meg selv var at i de fagene som jeg selv liker best, brukte jeg mye mer tid på å planlegge. Her var det nemlig viktig for meg at elevene hadde det kjekt, og jeg la derfor ned litt ekstra innsats for å gjøre undervisningen mest mulig spennende.
Den ene dagen vi var i praksis fikk jeg i oppdrag av praksislærer å sitte med den mest krevende eleven i klassen en hel dag, og få denne eleven gjennom et arbeidsprogram. Dette var ikke en dans på roser, men jeg klarte nå omsider å få eleven til å gjøre de oppgavene som han/hun skulle gjøre. Det var litt av en utholdenhetsprøve, og her handlet det om å gi og ta. Vi var i forhandlinger hele tiden.
Jeg har arbeidet som støttekontakt i flere år, og har alltid sett for meg at jeg ønsket å arbeide med spes ped elever. Men i løpet av denne perioden fant jeg ut at det ikke er noe jeg ønsker. Jeg syntes det var altfor tidkrevende, den store fremgangen uteble og jeg fant ut at jeg rett og slett ikke har tålmodigheten til det. En ting er å ha en slik elev på fritiden, når en kan gjøre ting som eleven synes er kjekt. En annen ting er å ha eleven i et klasserom, og få eleven til å arbeide med ting han/hun ikke liker. Dette var en "oppdagelse" jeg gjorde meg i praksis, og det var dette som overrasket meg aller mest. Tidligere har jeg funnet ut at jeg ikke ønsker å arbeide på ungdomsskolen, noe som jeg i utgangspunktet hadde tenkt, og nå fant jeg altså ut at jeg ikke ønsker å arbeide med spes ped elever. Så i løpet av denne praksisperioden har jeg funnet litt mer ut av hvilke trinn jeg ønsker å arbeide på, hvilke fag jeg ønsker å undervise i og at jeg ikke ønsker å ha spes ped elever. Så alt i alt har dette vert en veldig oppklarende praksisperiode.

Observasjonspraksis

Nå har vi vert ute i observasjonspraksis, og det har vert spennende. Det har vert interresant å sitte og følge med på klassen. Jeg synes dette er en bra måte å bli kjent med klassen på, før vi skal komme tilbake og ha undervisning i denne klassen.
Det første jeg la merke til var at klassen hadde morgensamling helt på starten av dagen. Dette syntes jeg så så koslig ut, og det så ut som om elevene syntes det også. Selv om det bare er 18 elever i denne klassen, så er det mange spesialelever. Disse var det spennende å følge med på. Den første dagen visste vi ikke hvem som var spesialelever og ikke, men det var fort noen som som skilte seg ut. På slutten av dagen hadde vi et møte med praksislæreren vår, der hun fortalte oss om de ulike elevene. Hun fortalte oss om de ulike diagnosene elevene hadde, og hva det ville si og innebære. Hun fortalte også litt om hvordan det var å være bare en lærer i en klasse med så mange spesialelever. det var ikke alltid like grei, og det var noe vi fikk erfare i løpet av denne observasonspraksisen.
Hele denne uken fungerte vi som assistenter i klassen, og det var mer enn nok å ta tak i. Vi ble med en gang satt til å følge ekstar godt med på spesialelevene, og hjelpe dem så godt vi kunne. Dette var utrolig lærerrikt.
Det var spennende å være ute i observasjonspraksis, og jeg syntes det var en fin måte å bli kjent med klassen på. Vi slapp på en måte å bare bli kastet uti det med en gang, og det setter i vertfall jeg pris på. Dette var en myk start. Jeg lærte en del ting som kan være viktig å ta med seg til neste praksisperiode: det er viktig med klare og tydelige beskjeder, være bestemt og tilpasse arbeidsplanene etter behov. I forhold til det å være bestemt var det litt stilig å se hvor fort elevene snappet opp hvis du var litt usikker. Da visste de å utnytte situasjonen med en gang:)

Spesialundervisning

I dag hadde vi om spesialundervisning, og barn med spesielle behov. Mange eksperter har sakt at for å oppdage problemer så fort som mulig er det viktig å drive med systematisk testing, så tidelig som mulig av den enkelte elev. Hvis noen barn sliter veldig mye kan løsningen være å gå et klassetrinn om igjen. Dette synes jeg er bra. For at et barn skal kunne lære å utvikle seg er det nødt til å kunne det grunnleggende, som foreksempel å lese og skrive. Kan de ikke dette blir det bare vanskeligere og vanskeligere desto lengre opp i klassetrinnene barnet kommer.
Jeg har selv arbeidet som støttekontakt i 3 år og sett mange tilfeller av barn med ulke spesielle behov. I tilleg har mine foreldre alltid vært avlastningshjelp i helger, og de siste årene har de også vært fosterforeldre for en gutt som var 13 da vi fikk ham. Jeg synes derfor det er ekstra interressant å lære litt mer om de ulike diagnosene som disse barna har. Når vi satt i timen og snakket om det, kjente jeg igjen mye av det som det ble snakket om.
Når jeg begynte som støttekontakt fikk jeg et ark hvor det stod hvilken diagnose barnet hadde, men jeg hadde jo ingen kunnskaper om det. Jeg måtte lære barna å kjenne, og hvert eneste barn måtte takles på ulike måter. Noe fungerer på den ene, men ikke på den andre.
Noe som har sjokkert meg er hvor lett det kan være for et barn å lure systemet. Det barnet som mine foreldre er avlastningshjelpere for, lurte lærerne sine til å tro at hun kunne lese og skrive. De opdaget ikke dette før hun var i 14 års alderen. Jeg synes at det er litt rart at ingen har merket at hun verken kunne lese eller skrive. Da de endelig fant det ut gav de henne en lesepenn, og hun læret seg omsider å lese og skrive.
Noe annet vi snakket om i dag var at det mest økende problemet er sosiale og emosjonelle vansker. Dette overrasket meg ikke. Jeg tror dette skyldes utviklingen i samfunnet, hvor foreldrene er mye på jobb, skilsmisser og at barna rett og slett ikke får den oppmerksomheten og kjærligheten de trenger. Symtomer på dette kan være at barnet har dårlig selvbilde, eller at barne driver med underyting. Det gjør rett og slett ikke så godt som det kan helt bevisst. Dette kan være et rop om oppmerksomhet eller hjelp fra barnets side.

Selvbilde og attribusjonsteori

I dag snakket vi om selvbilde. Vi snakket om jeget og meget, om det bevisste og det ubevisste. Jeget var det ubevisste, og når vi registrerte dette ble det en del av meget, som da er det bevisste. Vi snakket om alt vi gjør som er automatisert, som vi gjør uten at vi tenker over det. Det ble snakket om hvor vanskelig, og hvor lang tid det ville ha tatt hvis vi skulle ha tenkt over alt vi gjorde, hvordan vi gjorde det og hvorfor. Dette var litt artig å tenke over.
Vi ble delt inn i grupper, og der snakket vi litt om forskjellet i selvbildet hos gutter og jenter. Jenter har jevnt over et dårligere selvbilde enn gutter. Jenter bortforklarer sukse med tilfeldigheter og flaks, mens gutter gjør det stikk motsatte. Jeg føler at jenter har et mye dårligere selvbilde enn gutter,selv om vi ikke har noen grunn til å ha det. jeg tror det skyldes janteloven. Vi jenter har ikke lov til å tro at vi er noe, og derfor bortforklarer vi en god karakter med at det bare var flaks og tilfeldigheter. Mens blant guttene er det helt anderledes. Der er det om å gjøre og hevde seg mest mulig. Jeg ønsker at jenter skal bli litt mer tøffere. Jeg tror at det kan være med på å gi oss et litt bedre selvbilde. Vi må få litt mere troen på oss selv. jeg sier ikke at dette gjelder alle, men for en god del av oss er dette tilfellet.
Vi fikk utdelt en tekst om dette temaet som gikk på kjønnsroller. Jeg må si at jeg var uenig i en del som stod i denne teksten. Jeg følte at teksten var litt gameldags, og at vi i dag har kommet litt lenger enn det denne teksten tok utgangspunkt i. Det stod at den moderne kvinne kan tillate seg å gjøre det samme som menn, bare hun sørger for å gjøre det relativt underordnet mannen. Slik tror jeg ikke det er.
Det stod også at jenter utvikler klarere identitet jo mer utradisjonelle valg de tar. Dette er jeg enig i. Tøffe, selvstendige jenter som tør å gå nye veier får en sterkere identitet. De skiller seg litt ut fra mengden. Dette synes jeg er stilig, og jeg misunner kvinner som tør å ta egne valg og stå for dem. Kvinner som ikke er redde for å skille seg ut, og som ikke følger strømmen.
I teksten står det at det ventes vanligvis at gutter skal være flinkere enn jenter i matematikk. Dette er jeg ikke enig i. Jeg følte det i vertfall ikke slik da jeg gikk på skolen, men det kan være at det var slik før. Jeg tror dette synet har forandret seg de siste årene. Jenter gjør det like bra i slike fag, som det gutter gjør.

Motivasjon

Dagen i dag handlet om motivasjon." Motivasjon defineres gjerne som det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder denne aktiviteten ved like, og det som gir den mål og mening. Motivasjon står derfor helt sentralt når det gjelder å forstå menneskelig atferd", Imsen.Motivasjon er ikke bare et individuelt fenomen, det er også et sosialt anliggende. "Vi motiveres av det som er"in", det som er "om å gjøre", og av det som verdsettes høyt i den kulturelle sammenhengen hvor vi hører til", Imsen.
Vi ble delit inn i grupper som vi skulle arbeide i. Vi fikk en liten del av en tekst som vi skulle arbeide med, og lage spørsmål til denne teksten. På vår gruppe snakket vi mye om indre og ytre motivasjon, og forskjellen på disse to. Vi ble vel enige om at indre motvasjon er den drivkraften du har inne i deg selv til å drive med noe. Denne er helt nødvendig og grunnleggende for at du skal kunne klare å holde på med en aktivitet. Ytre motivasjon får en person gjennom en eller annen form for materiell belønning for noe han/hun har gjort. Vi kom også borti Maslows behovshierarki, og snakket litt om dette. Akkurat dette hierarkiet har jeg vært borti før, men jeg synes fremdeles at det er litt vanskelig å sette seg inn i. Vi ble vel til slutt enige om at en blir motivert på ulike måter, og at vi da som lærere kanskje bør se våre elever litt an. Forskjellige metoder vil passe til forskjellige elever. Det kommer alt an på elevens behov. For noen fungerer korte og klare beskjeder best, mens andre liker å få ting forklart i detaljer. Du må selv finne ut hva som fungerer best.
Vi ble også oppfordret til å se en dokumentar som hadde gått på Tv 2, om en mann som utnyttet sin posisjon som ansvarlig for sikkert nettbruk blandt barn og unge i Danmark. Jeg må si at jeg ble sjokkert over denne dokumentaren. Hvordan denne mannen løy for jentene, lurte alle og i tillegg drev med utpressing.Det som overrasket meg mest var hvordan han hevdet at han var uskyldig, selv når han ble tatt så til de grader med buksene nede. For han hadde jo ikke gjort noe galt.

Punktpraksis

I dag var vi ute og hadde punktpraksis på Skåredalen Skole. Opplegget vi hadde gikk fint å gjennomføre. Den første delen av dagen gikk litt fortere enn vi hadde regnet med, men de brukte lengre tid på arbeidsprogrammet enn det vi hadde satt av. Så det gikk på en måte opp i opp.
Føler elevene hadde et godt utbytte av dagen. De lærte mye om nettvett. Mange av elevene hadde lite kunnskaper på dette området på forhånd, men alle kunne fortelle meg minst en nettvettregel etter at dagen var over.
De likte godt å søke på de sidene vi hadde gitt dem. Den store favoritten var Cartoonist inne på Lokus123.no. På slutten av dagen hadde vi en quiz for å sjekke hva de hadde lært, og hva de satt igjen med. På denne quize klarte klassen 9 av 10 rette i fellesskap, så det må vi vel si oss fornøyde med:)

Planlegging av punktpraksis

I dag planla vi hva vi skal gjøre i punktpraksisen neste uke. Siden vi er i 4 klasse skal vi bare gå gjennom det som er helt grunnleggende, når det kommer til nettvett. Vi var å snakket med dem i forrige uke for å finne litt ut om hvor mye de brukte data, og hva de brukte den til. De brukte ikke data så veldig mye hjemme, men når de brukte data var det stort sett til å leke/spille og søke på ting som interesserte dem. Noen ytterst få brukte chatteprogrammer.
Vi bestemte oss for å vise dem et par ulike sider om nettvett, og en liten film. Så har vi tatt å laget et arbeidsprogram som de skal gjennomføre. Den går ut på at de skal arbeide sammen to og to eller flere, og aller først lage en nettvett plakat. Så skal de ta et par quizer om netvett, og så skal de bruke Wikipedia og Google for å søke seg frem til ulike ting.
Til slutt skal vi ta en liten oppsummering, hvor vi tar en quiz på fellesen for å se hva de har fått med seg i løpet av dagen. Tror dette blir en moro og lærerik dag for både oss og elevene. Gleder meg:)

Barn og nye medier

I dag satt vi å koste oss med ulike programmer på dataen. Først så vi en liten film om hvordan vi skulle laste ned å bruke et program som het Photostory 3. Så skulle vi arbeide litt med dette programmet. Jeg må si at det ble litt for avansert for meg, men det er stilig å se hva du kan lage. Vi så også på en del filmer på digitalefortellinger.com. Her fant vi filmer om alt mulig. Det var stilig å se hvor enkle hjelpemidler du kan bruke for å få frem det budskapet du ønsker. Mange hadde bare filmet bilder og lagt til en stemme bak. Men de fikk frem det budskapet, og skapte den stemningen som de prøvde på. Det var veldig enkelt, men allikevel utrolig virkningsfullt.
Vi prøvde oss også på å lage tegneserie, men både jeg og Elisabeth slet litt med fantasien her...hehe:) Vi prøvde også oss på et program som het Pivot. Her laget du først en bakgrunn, så var det en strekfigur som vi kunne få til å bevege seg i allslags retninger. Vi dro i figuren, lagret bilde, for så å lage et nytt et. Til slutt hadde vi en liten film. Disse filmene ble utrolig morsom å se på for vi som hadde laget dem:)
I dag fikk vi også et oppdra. Vi skulle lage en sammensatt tekst fra en bok. Jeg var på gruppe med Tove, og vi valgte boken Georgs Magiske Medisin av Roald Dahl. Grunnen til at valget falt på netopp denne boken er at jeg som barn leste mye Roald Dahl bøker, og jeg synes han skriver så utrolig morsomt og stilig. i tillegg er det ingen som har like illustrasjoner som ham. For å lage den sammensatte teksten benyttet vi oss av Windows Movie Maker, Stick man og Power Point. Etter mye hardt arbeid, med sinne og frustarsjon over at vi ikke fikk ting til å bli slik vi ville det skulle bli, må vi si oss godt fornøyde med resultatet:)

Animasjon og bildebehandling

Jeg var borte den dagen klassen hadde om dette temaet, men jeg har prøvd å sette meg inn i det selv hjemme. Det var morsomt å sitte og klippe og lime sammen ulike bilder. Det som var litt vanskelig var å få alt til å se naturlig ut. Noe passet ikke inn i bakgrunnen, mens andre ting ble altfor store i forhold til resten. Så det måtte et par små justeringer til. Jeg har ikke Photoshop på dataen min, så jeg brukte et program som het picture it. Det er ikke fullt så bra, men det fungerte helt greit. Jeg må innrømme at jeg fikk litt hjelp av min lillesøster til denne oppgaven:)

Ped 7 Januar

I dag hadde vi om hvordan vi skal få barn og unge til å være trygge på internett, og hva som er skolen sin oppgave her. Mange foreldre, spesielt mødre, har dårlige datakunnskaper og hvet lite om hva barna driver med når de sitte på dataen. Her kan skolen hjelpe til og lære elevene litt om hva som er trygg internett bruk, og hva som ikke er fullt så trygg internett bruk.
Det som er mest populært i dag er chatteprogram. Her kan du møte både kjente og ukjente personer. Det finnes egne chatteprogram for barn, men det som ofte kan være et problem her er at mange voksne utgir seg for å være barn. Det er derfor viktig at vi lærer barn og unge til å være kritiske.
Det som er bra med slike chatteprogram er at du kan holde kontakt med venner, og skaffe deg nye venner. Men det finnes også mange uheldige episoder hvor folk som har chattet sammen har truffet hverandre, og det har vist seg at den ene parten har løyet om det ene og det andre, og kan i de verste tilfellene ha skumle hensikter. Det finnes derfor ulike chatteregeler som det kan være viktig å informere barn og unge om, slik at de unngår å havne i slike situasjoner.
De tallene som ble lagt frem i dag om hvor mange som har blitt tilbudt både det ene og det andre overrasker meg ikke i det hele tatt. Dette har vært et problem lenge, og det er noe som jeg selv også har opplevd. Jeg tror også at mange unge hvet hva de holder på med, men at de liker å erte voksne folk for å se hva som skjer. Det er litt spennende for mange tror jeg å se hva de kan få folk til å gjøre for seg.
Vi hadde også om hva som er lov og ikke lov når det gjelder å hente ned tekster og bilder fra internett og bøker. Dette er det mange lærere som ikke er helt klar over, og elevene henter ned bilder og tekster på f eks Google uten å spørre om lov til de som har lagt det ut, eller henvise til kilder når de leverer inn oppgaver. Dette er det viktig at vi lærer oss alle sammen.

Tur

Så var det ut på tur aldri sur. Første dag etter praksis skulle vi ut å gå tur, og for et vær vi fikk. Det var snø ute, sol og blå himmel. Det var knall å gå tur. Siden jeg da var 6 måneder på vei, og i mitt livs dårligste form, ble det en knall hard tur for meg, men jeg hadde så godt av å komme meg ut litt å lufte meg. Det som var kjekt på turen var at jeg fikk tid til å snakke med noen av de i den andre klassen, og bli bedre kjent med dem. Det var koselig. Vi ble nemlig en liten gjeng som til slutt dannet baktroppen i turfølget, og vi hadde det ordentlig koslig.
Etter turn bar det videre hjem til Birgit hvor vi hadde kaffe, kakao, vafler og mye annet godt. Det var veldig koslig. Vi snakket og koste oss. Jeg følte at jeg ble litt bedre kjent med noen av elevene i den andre klassen. Vi snakket om hvordan det hadde vert i praksis, og om ulike temaer vi ønsket å lære mer om. Vi ble vel alle enige til slutt om at det de aller fleste ønsket å lære mer om var hvordan vi skulle opptre i forhold til de litt mer krevende elevene, og vi ønsket å lære litt mer om de ulike diagnosene enkelte av elevene hadde fått, slik at vi kan forstå dem litt bedre. Da blir det litt lettere å forstå hva vi skal ta hensyn til, og hvorfor elvene reagerer og oppfører seg slik som de gjør av og til.
Det har vært en koselig og veldig sosial dag. Slike dager synes jeg at vi bør ha flere av.....:)

Praksisperiode 2

Så har vi vært ute i praksiis og fått prøvd oss som lærere. Jeg syntes det var utrolig morsomt. Timene med elevene bare føk av gårde. Jeg rakk ikke å se på klokken en eneste gang. Det føltes nesten som om dagen først begynte etter at elevene var gått hjem. Det var da vi måtte sette oss ned og planlegge hva vi skulle gjøre, og hva vi var fornøyde/misfornøyde med i dagen som hadde gått. Det ble noen relativt lange dager.
Målet mitt for disse ukene var å få prøvd meg ordentlig som lærere, for å se om dette var noe for meg. Jeg ønsket å prøve meg i ulike fag, og se hvilke fag jeg trivdes best med å undervise i. Jeg ønsket å få testet ut ulike arbeidsmetoder, for å se hvordan de fungerte i praksis. Jeg ville bli bedre kjent med elevene, og et personlig mål for meg var å lære meg navnene på samtlige elever i klassen. Jeg ønsket å bli bedre kjent med læreryrket. Hva det innebar, hvordan en arbeidsdag/arbeidsuke egentlig så ut og hvilke oppgaver en lærer har. Dette var de viktigste og mest sentrale målene for meg i denne praksisperioden.
jeg følte det gikk veldig bra med de målene jeg hadde satt meg. jeg klarte til slutt å lære me navnene på alle i klassen. Vi fikk testet ut storyline som arbeidsmetode i norsken, og det ble en stor sukse. Til neste praksisperiode ønsker jeg å få prøvd meg litt mere selv. Vi hadde all undervisnigen sammen som gruppe, så jeg følte ikke at jeg fikk prøvd meg ordentlig som lærer i de ulike fagene.
Det som var vanskelig i planleggingen var at vi måtte ta hensyn til de litt svakere elevene i klassen, og de var det en del av. De måtte få et eget opplegg, og vi var nødt til å ta hensyn til disse når vi skulle sette sammen grupper som de skulle arbeide i. Dette krevde en del ekstraarbeid, men er jo så absolutt en del av lærernes hverdag.
En annen utfordring var at vi 4 i praksis gruppen gjennomførte all undervis ningen sammen, og underveis måtte vi forandre deler av opplegget og ta ulike bestemmelser på kort tid. Det som da var vanskelig var at vi ved hvert eneste minste lille spørsmål måtte bli enige om hva vi skulle gjøre, slik at alle elevene fikk den samme beskjeden.
Jeg trivdes godt i praksis, og jeg gleder meg til neste praksisperiode, selv om den kommer ganske tett opp til min termin.......:)