Jeg var så uheldig at jeg gikk glipp av dette seminaret, grunnet at jeg hadde termin da dette seminaret ble holdt. Jeg satt å gjorde en oppgave om dette hjemme. Jeg valgte ut 6 yrkesetiske bud, som jeg synes er viktigst for lærere.
Budene var:
1. Læreren skal ha faglig og didaktisk kompetanse
2. En lærer skal kunne tilpasse seg elevens læringsnivå, for å kunne tilrettelegge undervisningen best mulig for den enkelte elev
3. En lærer skal være sosial og vise omsorg for elevene sine
4. Læreren skal overholde sin taushetsplikt
5. Læreren skal ha et godt og nært forhold/samarbeid med foreldre/foresatte
6. En lærer skal vise respekt for elevene og kollegaene sine
1. Dette mener jeg er nødt til å ligge i bunn hos enhver lærer. Hvis en skal være i stand til å lære fra seg noe kunnskap, er en jo nødt til å ha gode kunnskaper om det en skal undervise i. Hvis en lærer har gode kunnskaper eller er interessert i det han/hun underviser i får som regel elevene et større læringsutbytte. En lærers holdning til det han/hun underviser i smitter som regel over på elevene.
2. Tilpasset undervisning er blitt mer og mer sentralt de siste årene. Dette skyldes at alle har rett på skolegang, og alle skal bli inkludert i grunnskolen. Det er viktig for en lærer å kunne tilpasse undervisningen slik at hver enkelt elev får oppleve mestring. En elev som ikke opplever mestring vil ikke kunne utvikle seg og tilegne seg nye kunnskaper. Samtidig er det også viktig at elevene til enhver tid har noe å strekke seg etter. Dette er viktig for at elevene ikke skal kjede seg og ha noe å bryne seg på. Dette er også viktig for den videre utviklingen for elevene.
3. Det er viktig at en lærer har et godt forhold til elevene sine. I dagens samfunn er læreren kanskje en av de voksne personene som bruker mest tid sammen med barnet. Det er derfor viktig at barnet har et godt forhold til læreren sin og stoler på han/hun slik at eleven kan komme til læreren sin hvis han/hun opplever noe som er problematisk eller vanskelig, enten på skolen eller hjemme. En lærer er en viktig omsorgsperson i et barns liv.
4. Som lærer får du mye taushetsbelagt informasjon. Det er viktig at du holder denne informasjonen konfidensiell slik at den ikke kommer ut til folk som kan misbruke denne informasjonen. I dag er det mange barn som får stilt ulike diagnoser. Mange barn har det også vondt og vanskelig på hjemmebane. Det er derfor viktig at en som lærer er klar over dette, men en må passe på å ikke misbruke den informasjonen en har fått og den tillitten en har blitt tildelt. Noe av den informasjonen vi som lærere får er svært sensitiv, og det kan få uheldige konsekvenser for eleven eller hans/hennes familie hvis denne informasjonen skulle lekke ut.
5. Det er viktig å ha et godt og nært samarbeid med hjemmet til den enkelte elev. Dette er viktig for å kunne forstå eleven. Noen av elevene kan ha det vanskelig hjemme, eller streve med andre vanskelige personlige problemer. Det er derfor viktig at læreren kan snakke med elevens foresatte for bedre å forstå elevens situasjon. Hvorfor eleven oppfører seg som han/hun gjør. Av og til kan det hende at foreldrene svikter, og da er det viktig at du snakker med eleven og dens foresatte for å prøve å ordne opp i dette, og få en klarhet i problemet. Dette er ikke en enkel oppgave.
6. En lærer skal vise respekt for sine elever og kollegaer. For å få respekt er du nødt til å vise/gi respekt. Ingen får respekt for en person som fullstendig gir blaffen i deg. Det er derfor viktig at en lærer lytter og viser interesse og respekt for sin elever og kollegaer.
Jeg synes god yrkesetikk er viktig hvis du som lærer skal kunne ha et godt forhold til elever, kollegaer, foreldre og foresatte. En ting jeg tenkte mye over da vi var ute i praksis var hvordan jeg kledde meg. Hvordan en kler seg sier mye om en person, og når en er lærer synes jeg det er viktig at en kler seg anstendig og ikke for utfordrende. Hvis en kler seg for utfordrende sender en ut et feil budskap til elevene, og elevene kan også få problemer med å konsentrere seg. Jeg har faktisk hørt om slike episoder tidligere, der en lærer hadde en litt for stor utrigning, og eleven klarte rett og slett ikke å konsentrere seg ordentlig. Dett er uheldig.
tirsdag 29. april 2008
Praksisperiode 3
Praksisperiode 3
Denne praksisperioden har vert den kjekkeste. I løpet av denne perioden følte jeg at jeg virkelig ble kjent med elevene, og jeg fik et utrolig godt forhold til dem. Jeg kommer til å savne dem mye.
I den forrige praksisperioden arbeidet vi mye sammen som gruppe. Vi planla, og gjennomførte nesten all undervisning som gruppe. I denne perioden skulle vi prøve oss litt mer selv. Vi skulle alle sammen ha ansvar for minst en time alene i alle fagene. I løpet av denne praksisperioden ønsket jeg å finne litt mer ut av hvilke fag jeg ønsker å undervise i, og derfor ville jeg undervise i flest mulig fag.
Jeg ønsket også å prøve meg helt alene i klasserommet, uten praksislærer og medstudenter.
De dagene jeg fikk være alene uten medstudenter var helt fantastiske. jeg storkoste meg alene sammen med elevne. Når jeg var alene slappet jeg mer av, og det var jeg som hadde hele kontrollen. Jeg slapp å forhøre meg med de andre før jeg skulle ta en beslutning.
Når det kom til planlegging gikk dette også fint. På skåredalen skole arbeides det mye i team, og dette ble vi en del av. Dette var veldig kjekt, og jeg følte meg veldig inkludert. De timene jeg skulle ha alene gikk det også helt fint å planlegge. I lærerveiledningene stod det greie forslag til hav du kunne gjøre, hvis du ikke hadde noen ideer selv.
En ting jeg merket med meg selv var at i de fagene som jeg selv liker best, brukte jeg mye mer tid på å planlegge. Her var det nemlig viktig for meg at elevene hadde det kjekt, og jeg la derfor ned litt ekstra innsats for å gjøre undervisningen mest mulig spennende.
Den ene dagen vi var i praksis fikk jeg i oppdrag av praksislærer å sitte med den mest krevende eleven i klassen en hel dag, og få denne eleven gjennom et arbeidsprogram. Dette var ikke en dans på roser, men jeg klarte nå omsider å få eleven til å gjøre de oppgavene som han/hun skulle gjøre. Det var litt av en utholdenhetsprøve, og her handlet det om å gi og ta. Vi var i forhandlinger hele tiden.
Jeg har arbeidet som støttekontakt i flere år, og har alltid sett for meg at jeg ønsket å arbeide med spes ped elever. Men i løpet av denne perioden fant jeg ut at det ikke er noe jeg ønsker. Jeg syntes det var altfor tidkrevende, den store fremgangen uteble og jeg fant ut at jeg rett og slett ikke har tålmodigheten til det. En ting er å ha en slik elev på fritiden, når en kan gjøre ting som eleven synes er kjekt. En annen ting er å ha eleven i et klasserom, og få eleven til å arbeide med ting han/hun ikke liker. Dette var en "oppdagelse" jeg gjorde meg i praksis, og det var dette som overrasket meg aller mest. Tidligere har jeg funnet ut at jeg ikke ønsker å arbeide på ungdomsskolen, noe som jeg i utgangspunktet hadde tenkt, og nå fant jeg altså ut at jeg ikke ønsker å arbeide med spes ped elever. Så i løpet av denne praksisperioden har jeg funnet litt mer ut av hvilke trinn jeg ønsker å arbeide på, hvilke fag jeg ønsker å undervise i og at jeg ikke ønsker å ha spes ped elever. Så alt i alt har dette vert en veldig oppklarende praksisperiode.
Denne praksisperioden har vert den kjekkeste. I løpet av denne perioden følte jeg at jeg virkelig ble kjent med elevene, og jeg fik et utrolig godt forhold til dem. Jeg kommer til å savne dem mye.
I den forrige praksisperioden arbeidet vi mye sammen som gruppe. Vi planla, og gjennomførte nesten all undervisning som gruppe. I denne perioden skulle vi prøve oss litt mer selv. Vi skulle alle sammen ha ansvar for minst en time alene i alle fagene. I løpet av denne praksisperioden ønsket jeg å finne litt mer ut av hvilke fag jeg ønsker å undervise i, og derfor ville jeg undervise i flest mulig fag.
Jeg ønsket også å prøve meg helt alene i klasserommet, uten praksislærer og medstudenter.
De dagene jeg fikk være alene uten medstudenter var helt fantastiske. jeg storkoste meg alene sammen med elevne. Når jeg var alene slappet jeg mer av, og det var jeg som hadde hele kontrollen. Jeg slapp å forhøre meg med de andre før jeg skulle ta en beslutning.
Når det kom til planlegging gikk dette også fint. På skåredalen skole arbeides det mye i team, og dette ble vi en del av. Dette var veldig kjekt, og jeg følte meg veldig inkludert. De timene jeg skulle ha alene gikk det også helt fint å planlegge. I lærerveiledningene stod det greie forslag til hav du kunne gjøre, hvis du ikke hadde noen ideer selv.
En ting jeg merket med meg selv var at i de fagene som jeg selv liker best, brukte jeg mye mer tid på å planlegge. Her var det nemlig viktig for meg at elevene hadde det kjekt, og jeg la derfor ned litt ekstra innsats for å gjøre undervisningen mest mulig spennende.
Den ene dagen vi var i praksis fikk jeg i oppdrag av praksislærer å sitte med den mest krevende eleven i klassen en hel dag, og få denne eleven gjennom et arbeidsprogram. Dette var ikke en dans på roser, men jeg klarte nå omsider å få eleven til å gjøre de oppgavene som han/hun skulle gjøre. Det var litt av en utholdenhetsprøve, og her handlet det om å gi og ta. Vi var i forhandlinger hele tiden.
Jeg har arbeidet som støttekontakt i flere år, og har alltid sett for meg at jeg ønsket å arbeide med spes ped elever. Men i løpet av denne perioden fant jeg ut at det ikke er noe jeg ønsker. Jeg syntes det var altfor tidkrevende, den store fremgangen uteble og jeg fant ut at jeg rett og slett ikke har tålmodigheten til det. En ting er å ha en slik elev på fritiden, når en kan gjøre ting som eleven synes er kjekt. En annen ting er å ha eleven i et klasserom, og få eleven til å arbeide med ting han/hun ikke liker. Dette var en "oppdagelse" jeg gjorde meg i praksis, og det var dette som overrasket meg aller mest. Tidligere har jeg funnet ut at jeg ikke ønsker å arbeide på ungdomsskolen, noe som jeg i utgangspunktet hadde tenkt, og nå fant jeg altså ut at jeg ikke ønsker å arbeide med spes ped elever. Så i løpet av denne praksisperioden har jeg funnet litt mer ut av hvilke trinn jeg ønsker å arbeide på, hvilke fag jeg ønsker å undervise i og at jeg ikke ønsker å ha spes ped elever. Så alt i alt har dette vert en veldig oppklarende praksisperiode.
Observasjonspraksis
Nå har vi vert ute i observasjonspraksis, og det har vert spennende. Det har vert interresant å sitte og følge med på klassen. Jeg synes dette er en bra måte å bli kjent med klassen på, før vi skal komme tilbake og ha undervisning i denne klassen.
Det første jeg la merke til var at klassen hadde morgensamling helt på starten av dagen. Dette syntes jeg så så koslig ut, og det så ut som om elevene syntes det også. Selv om det bare er 18 elever i denne klassen, så er det mange spesialelever. Disse var det spennende å følge med på. Den første dagen visste vi ikke hvem som var spesialelever og ikke, men det var fort noen som som skilte seg ut. På slutten av dagen hadde vi et møte med praksislæreren vår, der hun fortalte oss om de ulike elevene. Hun fortalte oss om de ulike diagnosene elevene hadde, og hva det ville si og innebære. Hun fortalte også litt om hvordan det var å være bare en lærer i en klasse med så mange spesialelever. det var ikke alltid like grei, og det var noe vi fikk erfare i løpet av denne observasonspraksisen.
Hele denne uken fungerte vi som assistenter i klassen, og det var mer enn nok å ta tak i. Vi ble med en gang satt til å følge ekstar godt med på spesialelevene, og hjelpe dem så godt vi kunne. Dette var utrolig lærerrikt.
Det var spennende å være ute i observasjonspraksis, og jeg syntes det var en fin måte å bli kjent med klassen på. Vi slapp på en måte å bare bli kastet uti det med en gang, og det setter i vertfall jeg pris på. Dette var en myk start. Jeg lærte en del ting som kan være viktig å ta med seg til neste praksisperiode: det er viktig med klare og tydelige beskjeder, være bestemt og tilpasse arbeidsplanene etter behov. I forhold til det å være bestemt var det litt stilig å se hvor fort elevene snappet opp hvis du var litt usikker. Da visste de å utnytte situasjonen med en gang:)
Det første jeg la merke til var at klassen hadde morgensamling helt på starten av dagen. Dette syntes jeg så så koslig ut, og det så ut som om elevene syntes det også. Selv om det bare er 18 elever i denne klassen, så er det mange spesialelever. Disse var det spennende å følge med på. Den første dagen visste vi ikke hvem som var spesialelever og ikke, men det var fort noen som som skilte seg ut. På slutten av dagen hadde vi et møte med praksislæreren vår, der hun fortalte oss om de ulike elevene. Hun fortalte oss om de ulike diagnosene elevene hadde, og hva det ville si og innebære. Hun fortalte også litt om hvordan det var å være bare en lærer i en klasse med så mange spesialelever. det var ikke alltid like grei, og det var noe vi fikk erfare i løpet av denne observasonspraksisen.
Hele denne uken fungerte vi som assistenter i klassen, og det var mer enn nok å ta tak i. Vi ble med en gang satt til å følge ekstar godt med på spesialelevene, og hjelpe dem så godt vi kunne. Dette var utrolig lærerrikt.
Det var spennende å være ute i observasjonspraksis, og jeg syntes det var en fin måte å bli kjent med klassen på. Vi slapp på en måte å bare bli kastet uti det med en gang, og det setter i vertfall jeg pris på. Dette var en myk start. Jeg lærte en del ting som kan være viktig å ta med seg til neste praksisperiode: det er viktig med klare og tydelige beskjeder, være bestemt og tilpasse arbeidsplanene etter behov. I forhold til det å være bestemt var det litt stilig å se hvor fort elevene snappet opp hvis du var litt usikker. Da visste de å utnytte situasjonen med en gang:)
mandag 18. februar 2008
Spesialundervisning
I dag hadde vi om spesialundervisning, og barn med spesielle behov. Mange eksperter har sakt at for å oppdage problemer så fort som mulig er det viktig å drive med systematisk testing, så tidelig som mulig av den enkelte elev. Hvis noen barn sliter veldig mye kan løsningen være å gå et klassetrinn om igjen. Dette synes jeg er bra. For at et barn skal kunne lære å utvikle seg er det nødt til å kunne det grunnleggende, som foreksempel å lese og skrive. Kan de ikke dette blir det bare vanskeligere og vanskeligere desto lengre opp i klassetrinnene barnet kommer.
Jeg har selv arbeidet som støttekontakt i 3 år og sett mange tilfeller av barn med ulke spesielle behov. I tilleg har mine foreldre alltid vært avlastningshjelp i helger, og de siste årene har de også vært fosterforeldre for en gutt som var 13 da vi fikk ham. Jeg synes derfor det er ekstra interressant å lære litt mer om de ulike diagnosene som disse barna har. Når vi satt i timen og snakket om det, kjente jeg igjen mye av det som det ble snakket om.
Når jeg begynte som støttekontakt fikk jeg et ark hvor det stod hvilken diagnose barnet hadde, men jeg hadde jo ingen kunnskaper om det. Jeg måtte lære barna å kjenne, og hvert eneste barn måtte takles på ulike måter. Noe fungerer på den ene, men ikke på den andre.
Noe som har sjokkert meg er hvor lett det kan være for et barn å lure systemet. Det barnet som mine foreldre er avlastningshjelpere for, lurte lærerne sine til å tro at hun kunne lese og skrive. De opdaget ikke dette før hun var i 14 års alderen. Jeg synes at det er litt rart at ingen har merket at hun verken kunne lese eller skrive. Da de endelig fant det ut gav de henne en lesepenn, og hun læret seg omsider å lese og skrive.
Noe annet vi snakket om i dag var at det mest økende problemet er sosiale og emosjonelle vansker. Dette overrasket meg ikke. Jeg tror dette skyldes utviklingen i samfunnet, hvor foreldrene er mye på jobb, skilsmisser og at barna rett og slett ikke får den oppmerksomheten og kjærligheten de trenger. Symtomer på dette kan være at barnet har dårlig selvbilde, eller at barne driver med underyting. Det gjør rett og slett ikke så godt som det kan helt bevisst. Dette kan være et rop om oppmerksomhet eller hjelp fra barnets side.
Jeg har selv arbeidet som støttekontakt i 3 år og sett mange tilfeller av barn med ulke spesielle behov. I tilleg har mine foreldre alltid vært avlastningshjelp i helger, og de siste årene har de også vært fosterforeldre for en gutt som var 13 da vi fikk ham. Jeg synes derfor det er ekstra interressant å lære litt mer om de ulike diagnosene som disse barna har. Når vi satt i timen og snakket om det, kjente jeg igjen mye av det som det ble snakket om.
Når jeg begynte som støttekontakt fikk jeg et ark hvor det stod hvilken diagnose barnet hadde, men jeg hadde jo ingen kunnskaper om det. Jeg måtte lære barna å kjenne, og hvert eneste barn måtte takles på ulike måter. Noe fungerer på den ene, men ikke på den andre.
Noe som har sjokkert meg er hvor lett det kan være for et barn å lure systemet. Det barnet som mine foreldre er avlastningshjelpere for, lurte lærerne sine til å tro at hun kunne lese og skrive. De opdaget ikke dette før hun var i 14 års alderen. Jeg synes at det er litt rart at ingen har merket at hun verken kunne lese eller skrive. Da de endelig fant det ut gav de henne en lesepenn, og hun læret seg omsider å lese og skrive.
Noe annet vi snakket om i dag var at det mest økende problemet er sosiale og emosjonelle vansker. Dette overrasket meg ikke. Jeg tror dette skyldes utviklingen i samfunnet, hvor foreldrene er mye på jobb, skilsmisser og at barna rett og slett ikke får den oppmerksomheten og kjærligheten de trenger. Symtomer på dette kan være at barnet har dårlig selvbilde, eller at barne driver med underyting. Det gjør rett og slett ikke så godt som det kan helt bevisst. Dette kan være et rop om oppmerksomhet eller hjelp fra barnets side.
mandag 4. februar 2008
Selvbilde og attribusjonsteori
I dag snakket vi om selvbilde. Vi snakket om jeget og meget, om det bevisste og det ubevisste. Jeget var det ubevisste, og når vi registrerte dette ble det en del av meget, som da er det bevisste. Vi snakket om alt vi gjør som er automatisert, som vi gjør uten at vi tenker over det. Det ble snakket om hvor vanskelig, og hvor lang tid det ville ha tatt hvis vi skulle ha tenkt over alt vi gjorde, hvordan vi gjorde det og hvorfor. Dette var litt artig å tenke over.
Vi ble delt inn i grupper, og der snakket vi litt om forskjellet i selvbildet hos gutter og jenter. Jenter har jevnt over et dårligere selvbilde enn gutter. Jenter bortforklarer sukse med tilfeldigheter og flaks, mens gutter gjør det stikk motsatte. Jeg føler at jenter har et mye dårligere selvbilde enn gutter,selv om vi ikke har noen grunn til å ha det. jeg tror det skyldes janteloven. Vi jenter har ikke lov til å tro at vi er noe, og derfor bortforklarer vi en god karakter med at det bare var flaks og tilfeldigheter. Mens blant guttene er det helt anderledes. Der er det om å gjøre og hevde seg mest mulig. Jeg ønsker at jenter skal bli litt mer tøffere. Jeg tror at det kan være med på å gi oss et litt bedre selvbilde. Vi må få litt mere troen på oss selv. jeg sier ikke at dette gjelder alle, men for en god del av oss er dette tilfellet.
Vi fikk utdelt en tekst om dette temaet som gikk på kjønnsroller. Jeg må si at jeg var uenig i en del som stod i denne teksten. Jeg følte at teksten var litt gameldags, og at vi i dag har kommet litt lenger enn det denne teksten tok utgangspunkt i. Det stod at den moderne kvinne kan tillate seg å gjøre det samme som menn, bare hun sørger for å gjøre det relativt underordnet mannen. Slik tror jeg ikke det er.
Det stod også at jenter utvikler klarere identitet jo mer utradisjonelle valg de tar. Dette er jeg enig i. Tøffe, selvstendige jenter som tør å gå nye veier får en sterkere identitet. De skiller seg litt ut fra mengden. Dette synes jeg er stilig, og jeg misunner kvinner som tør å ta egne valg og stå for dem. Kvinner som ikke er redde for å skille seg ut, og som ikke følger strømmen.
I teksten står det at det ventes vanligvis at gutter skal være flinkere enn jenter i matematikk. Dette er jeg ikke enig i. Jeg følte det i vertfall ikke slik da jeg gikk på skolen, men det kan være at det var slik før. Jeg tror dette synet har forandret seg de siste årene. Jenter gjør det like bra i slike fag, som det gutter gjør.
Vi ble delt inn i grupper, og der snakket vi litt om forskjellet i selvbildet hos gutter og jenter. Jenter har jevnt over et dårligere selvbilde enn gutter. Jenter bortforklarer sukse med tilfeldigheter og flaks, mens gutter gjør det stikk motsatte. Jeg føler at jenter har et mye dårligere selvbilde enn gutter,selv om vi ikke har noen grunn til å ha det. jeg tror det skyldes janteloven. Vi jenter har ikke lov til å tro at vi er noe, og derfor bortforklarer vi en god karakter med at det bare var flaks og tilfeldigheter. Mens blant guttene er det helt anderledes. Der er det om å gjøre og hevde seg mest mulig. Jeg ønsker at jenter skal bli litt mer tøffere. Jeg tror at det kan være med på å gi oss et litt bedre selvbilde. Vi må få litt mere troen på oss selv. jeg sier ikke at dette gjelder alle, men for en god del av oss er dette tilfellet.
Vi fikk utdelt en tekst om dette temaet som gikk på kjønnsroller. Jeg må si at jeg var uenig i en del som stod i denne teksten. Jeg følte at teksten var litt gameldags, og at vi i dag har kommet litt lenger enn det denne teksten tok utgangspunkt i. Det stod at den moderne kvinne kan tillate seg å gjøre det samme som menn, bare hun sørger for å gjøre det relativt underordnet mannen. Slik tror jeg ikke det er.
Det stod også at jenter utvikler klarere identitet jo mer utradisjonelle valg de tar. Dette er jeg enig i. Tøffe, selvstendige jenter som tør å gå nye veier får en sterkere identitet. De skiller seg litt ut fra mengden. Dette synes jeg er stilig, og jeg misunner kvinner som tør å ta egne valg og stå for dem. Kvinner som ikke er redde for å skille seg ut, og som ikke følger strømmen.
I teksten står det at det ventes vanligvis at gutter skal være flinkere enn jenter i matematikk. Dette er jeg ikke enig i. Jeg følte det i vertfall ikke slik da jeg gikk på skolen, men det kan være at det var slik før. Jeg tror dette synet har forandret seg de siste årene. Jenter gjør det like bra i slike fag, som det gutter gjør.
Motivasjon
Dagen i dag handlet om motivasjon." Motivasjon defineres gjerne som det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder denne aktiviteten ved like, og det som gir den mål og mening. Motivasjon står derfor helt sentralt når det gjelder å forstå menneskelig atferd", Imsen.Motivasjon er ikke bare et individuelt fenomen, det er også et sosialt anliggende. "Vi motiveres av det som er"in", det som er "om å gjøre", og av det som verdsettes høyt i den kulturelle sammenhengen hvor vi hører til", Imsen.
Vi ble delit inn i grupper som vi skulle arbeide i. Vi fikk en liten del av en tekst som vi skulle arbeide med, og lage spørsmål til denne teksten. På vår gruppe snakket vi mye om indre og ytre motivasjon, og forskjellen på disse to. Vi ble vel enige om at indre motvasjon er den drivkraften du har inne i deg selv til å drive med noe. Denne er helt nødvendig og grunnleggende for at du skal kunne klare å holde på med en aktivitet. Ytre motivasjon får en person gjennom en eller annen form for materiell belønning for noe han/hun har gjort. Vi kom også borti Maslows behovshierarki, og snakket litt om dette. Akkurat dette hierarkiet har jeg vært borti før, men jeg synes fremdeles at det er litt vanskelig å sette seg inn i. Vi ble vel til slutt enige om at en blir motivert på ulike måter, og at vi da som lærere kanskje bør se våre elever litt an. Forskjellige metoder vil passe til forskjellige elever. Det kommer alt an på elevens behov. For noen fungerer korte og klare beskjeder best, mens andre liker å få ting forklart i detaljer. Du må selv finne ut hva som fungerer best.
Vi ble også oppfordret til å se en dokumentar som hadde gått på Tv 2, om en mann som utnyttet sin posisjon som ansvarlig for sikkert nettbruk blandt barn og unge i Danmark. Jeg må si at jeg ble sjokkert over denne dokumentaren. Hvordan denne mannen løy for jentene, lurte alle og i tillegg drev med utpressing.Det som overrasket meg mest var hvordan han hevdet at han var uskyldig, selv når han ble tatt så til de grader med buksene nede. For han hadde jo ikke gjort noe galt.
Vi ble delit inn i grupper som vi skulle arbeide i. Vi fikk en liten del av en tekst som vi skulle arbeide med, og lage spørsmål til denne teksten. På vår gruppe snakket vi mye om indre og ytre motivasjon, og forskjellen på disse to. Vi ble vel enige om at indre motvasjon er den drivkraften du har inne i deg selv til å drive med noe. Denne er helt nødvendig og grunnleggende for at du skal kunne klare å holde på med en aktivitet. Ytre motivasjon får en person gjennom en eller annen form for materiell belønning for noe han/hun har gjort. Vi kom også borti Maslows behovshierarki, og snakket litt om dette. Akkurat dette hierarkiet har jeg vært borti før, men jeg synes fremdeles at det er litt vanskelig å sette seg inn i. Vi ble vel til slutt enige om at en blir motivert på ulike måter, og at vi da som lærere kanskje bør se våre elever litt an. Forskjellige metoder vil passe til forskjellige elever. Det kommer alt an på elevens behov. For noen fungerer korte og klare beskjeder best, mens andre liker å få ting forklart i detaljer. Du må selv finne ut hva som fungerer best.
Vi ble også oppfordret til å se en dokumentar som hadde gått på Tv 2, om en mann som utnyttet sin posisjon som ansvarlig for sikkert nettbruk blandt barn og unge i Danmark. Jeg må si at jeg ble sjokkert over denne dokumentaren. Hvordan denne mannen løy for jentene, lurte alle og i tillegg drev med utpressing.Det som overrasket meg mest var hvordan han hevdet at han var uskyldig, selv når han ble tatt så til de grader med buksene nede. For han hadde jo ikke gjort noe galt.
tirsdag 22. januar 2008
Punktpraksis
I dag var vi ute og hadde punktpraksis på Skåredalen Skole. Opplegget vi hadde gikk fint å gjennomføre. Den første delen av dagen gikk litt fortere enn vi hadde regnet med, men de brukte lengre tid på arbeidsprogrammet enn det vi hadde satt av. Så det gikk på en måte opp i opp.
Føler elevene hadde et godt utbytte av dagen. De lærte mye om nettvett. Mange av elevene hadde lite kunnskaper på dette området på forhånd, men alle kunne fortelle meg minst en nettvettregel etter at dagen var over.
De likte godt å søke på de sidene vi hadde gitt dem. Den store favoritten var Cartoonist inne på Lokus123.no. På slutten av dagen hadde vi en quiz for å sjekke hva de hadde lært, og hva de satt igjen med. På denne quize klarte klassen 9 av 10 rette i fellesskap, så det må vi vel si oss fornøyde med:)
Føler elevene hadde et godt utbytte av dagen. De lærte mye om nettvett. Mange av elevene hadde lite kunnskaper på dette området på forhånd, men alle kunne fortelle meg minst en nettvettregel etter at dagen var over.
De likte godt å søke på de sidene vi hadde gitt dem. Den store favoritten var Cartoonist inne på Lokus123.no. På slutten av dagen hadde vi en quiz for å sjekke hva de hadde lært, og hva de satt igjen med. På denne quize klarte klassen 9 av 10 rette i fellesskap, så det må vi vel si oss fornøyde med:)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
