En lærer jeg husker godt:)

Hun hadde kort hår, briller og et nokså rynketet ansikt. Hun var en lærer i sin beste alder.
Det fantes ikke et eneste spørsmål hun ikke kunne svaret på. Matte var hennes store lidenskap,
selv om vi hadde henne i naturfag også. Når hun kom inn i klasserommet ble det stille, og alle
gjorde det de fikk beskjed om. Hun var godt likt blant alle i klassen. Hun snakket mye med oss,
og vi fikk være med å delta i timene. For å få oss til å huske ting bedre laget hun sanger, for eksempel når vi skulle lære oss regler og formler i matte. Jeg husker fremdeles sangen i brøkreining om at vi skulle gange teller og nevner med samme tall.
Det som gjorde henne så godt likt i vår klasse var at hun hadde god sans for humor, og så
var hun rettferdig. Dette har jeg flere eksempler på. Vi hadde en såkalt "klassens klovn", som het Pål. Pål var den i klassen som bodde lengst borte fra skolen. Det hendte titt og ofte at han kom for sent til bussen, men denne dagen hadde han bestemt seg for at han skulle på skolen, enten han rakk bussen eller ikke. Midt ut i andre time kom Pål ramlende inn døren med skiene i hånden. Han så fortvilet på læreren vår og sa, " jeg rakk ikke bussen". Da klarte ikke læreren vår å holde seg, og hun bras ut i full latter. Siden Pål hadde vist slik en iherdig innsats for å komme seg på skolen, slapp han å få fravær denne dagen. Jeg har også en annen historie, som jeg ønsker å fortelle. Dette hendte en gang midt i en naturfagstime. Det hendte av og til når vi drev med ulike forsøk i klassen, at enkelte ikke klarte å dy seg med å sprute vann på andre, og denne dagen var intet unntak. Når en av guttene i klassen tok og sprutet vann, tok læreren vår et reagensglass fullt med iskaldt vann og tømte det ned i nakken på han, mens hun sa et ironisk ooooppppsss! Dette syntes jo selvfølgelig alle i klassen at var uhyret morsomt, mens han som sprutet vann ble så flau at han aldri turte å sprute vann igjen.
Dette er hendelser som har "spikret" seg fast i minnet. Når jeg blir lærer en dag, ønsker jeg å bli en slik lærer som hun var for oss. En god lærer, støtteperson og samtidig en god venn.