Prosjektarbeid

De siste ukene har vi holdt på med et prosjektarbeid om læringsteorier. Da vi fikk utdelt oppgavene satte vi oss i grupper å la en plan for det videre arbeidet. I vår gruppe bestemte vi oss for å sette oss inn i de ulike teoretikerne hver for oss. Vi fikk tre teoretikere hver som vi skulle skrive et sammendrag fra. Så møttes vi på et praksismøte der vi skulle fortelle litt om de tre vi hadde skrevet om. Vi dikuterte rundt de ulike teoretikerne for å finne ut hvilken vi likte best. Etter mange diskusjoner og mye frem og tilbake satt vi igjen med to teoretikere. Vygotski og Bruner. Vi syntes de hadde så mye felles, at vi ble enige om å ha om begge to. Noen dager senere møttes vi på HSH i Haugesund. Der bele vi enige om at vi skulle lage en film. Vi satte oss ned og ble enige om hva filmen skulle handle om, og hva vi skulle si. Vi la en plan for hvor innspillingen skulle ta plass, kostymer og ulike ting og rekvisitter vi trengte. Neste gang vi møttes var på HSH på Stord. Det var på tide med filminnspilling. Vi brukte en del tid på å ordne rommet slik vi ville at det skulle se ut, og på å lage ulike ting vi trengte til filmen. Så begynte vi å spille inn, scene etter scene. Det var ganske morsomt å spille inn filmen. Etter mange timer med arbeid var vi omsider ferdige, og jeg gleder meg til å vise frem resultatet til resten av kullet:)

Læringsteorier

De to neste ukene skal vi fordype oss i ulike læringsteorier. Jeg må si at dette re noe jeg ikke har vert borti før. Det er alltid litt kaotisk i begynnelsen av et prosjekt. Mange tanker og spørsmål på en gang. Spesiellt vis du ikke har så mye peiling fra før av. Vi fodelte de ulike teoriene i mellom oss. Vi skal fordype oss i tre hver, for så å legge dem frem for de andre. Etter dette skal vi bli enige om hva vi ønsker å arbeide mer med. Jeg har nå laget mitt eget, og lest de andre på gruppen sine bidrag, og det er ikke let å velge. Mange av teoretikerne har gode poeng. Samtidig så er det ikke alt jeg er like enig i. Jeg må si at jeg sliter litt med å skille de ulike teoriene fra hverandre. Synes mange har mye likt, men dette regner jeg med at vi får en klarhet i på praksismøtet senere i dag. Gleder meg til å komme ordentlig i gang med dette prosjektet. Akuratt nå er det bare mange tanker og inntrykk som svever rundt:)

Å lede basisgruppen på læringsarenaen

Denne forelesningen handlet om sosial kompetanse. Hvordan vi skal oppføre oss som lærere. Som lærer for andres barn er det viktig å være tydlig. Du må være konsekvent og klar i dine beskjeder for å unngå konflikter. Dine holdninger og hvordan du oppfører deg påvirker elevene dine, eneten du er klar over det eller ikke. Du er en rollemodell, og dine elever vil se opp til deg. Norge i dag er blitt et kunnskapssamfunn, hvor kreativiteten står i sentrum. Vi blir aldri ferdig utdannet. Vi lærer stadig noe nytt. Det er stadige endringer i samfunnet, og vi som lærere er nødt til å tilpasse oss og modernisere oss. Stadig flere barn får stillt en diagnose, og oppvekstvilkårene forandrer seg. Hele 50% av alle ekteskap ender i skilsmisse, som fører til at det ikke alltid er like lett for et parn å vokse opp. Barnet får flere personer å forholde seg til, og det kan være litt vanskelig til tider. Det er derfor viktig at læreren har et godt forhold til foreldrene, og vet hva som forgår i elevens liv. Som lærer har vi mye makt, og denne makten krever ansvar.
Barna i dag vokser opp i en ny generasjon. E-generasjonen har den blitt kaldt. Det går ut på at vi kommuniserer mye mer ved hjelp av flere elektroniske medier. Barn kommer borti mer avansert mediabruk. De spiller paly station og sitter på msn og chatter. IKT blir stadig viktigere i skolen, og det er viktig at læreren har gode kunnskaper for bruk ar IKT.
Som lærer vil vi alltid komme bort i utfordrende situasjoner. Det er viktig å utvikle og tilpasse seg de forandringene som vil kunne komme i samfunnet fremover. Vær oppdatert:)

Bifrost

Da jeg fikk utdelt oppgaven om bifrost føllte jeg med en gang at det var noe kjent med det. Jeg viste jeg hadde hørt ordet før, men jeg kom ikke på i hvilken sammenheng, men detfant jeg fort ut da jeg begynte å søke på internett. Bifrost var nemlig en regnbue i den norrøne mytologien, men bifrost som en arbeidsmetode har jeg aldri hørt om før. bifrist er ikke bar en arbeidsmetode, det finnes også egne bifrost skoler. Navnet bifrost kommer fra en skole i Danmark som heter bifrost. Bifrost høres ut som en veldig spennende og anderledes arbeidsmetode hvor elevene har veldig stor innflytelse på undervisningen. All undervisning skal starte med en opplevelse, og etterpå skal elevene skrive ned hva de vil lære mer om. Denne arbeidsmetoden krever at lærerene forbereder seg ordentlig. Elevene skal arbide på ulike verksteder. Lærerne lager de ulike verkstedene og det er en lærer på hvert verksted. Ved å arbeide på denne måten blir lærerne mye bedre kjente med elevene. Jeg synes dette er en arbeidsmetode som kunne ha vert spennende å prøvd ut, men kanskje bare ha drevet med metoden over kortere perioder. Jeg tror både elever og lærere kan ha godt av å prøve ut denne arbeidmetoden. Det er en fin måte å bli bedre kjent på. Elevene får utvikle sin kreativitet, og jeg tror både elever og lærere har mye og hente her.

Observasjon

Denne forelesningen handlet om observasjon. Det at det å observere er mer enn bare å se. Det handler om en væremåte, om å iaktta, se, oppdage og følge med. Dette er viktig inne i klasserommene og ute i skolegården, spesiellt i forhold til det med mobbing. Det er her viktig å få med seg små detaljer som himling med øynene, små kommentarer og lignende. En blir ofte bombadert med intrykk. Det er da viktig at du er i stand til å skille ut hva som er viktig, og hva som ikke er fullt så vktig å få med seg. Skille ut nyttig og unyttig informasjon. Noe av det vi snakket om som jeg syntes var mest interressant var dette med førsteinntrykk. Når vi møter en ny person tar det oss ikk mer en 10 sekunder før vi har laget vårt første inntrykk av denne personen. Derfor er disse første sekundene utrolig viktige. For får du først et litt dårlig førsteinntrykk, tar det ganske lang tid og god overbevisning før du tar og forandrer på det. Vi snakket også om ulike observasjonsmetoder. det kan for eksempel være: loggbok, dagbok, feltanalyse, løpende protokoll, intervju, samtale...osv. Det vi skal bruke nå når vi er ute i praksis er jo loggbok. Jeg liker godt å skrive loggok. Jeg synes det er lett å holde kontroll på hva som har skjedd hver dag, tanker, inntrykk og følelser, når en skriver en loggbok. Når du er lærer er det viktig at du loggfører, og datere spesielle hendelser. Det kan være viktig hvis du kommer borti et tilfelle der du merker at en elev ikke har det bra hjemme. Da kan du skrive ned ulike ting du legger merke til på skolen: foe eksempel at eleven ikke har spist, såvet,ikke har mat med seg, ikke gjort leksene...osv. Hvis du skriver ned og daterer hva som hendte og når det hendte, kan det hjelpe deg i en eventuell sak som måtte komme om for eksempel omsorgssvikt.
Når du er ute og observerer kan en bruke minuttobservasjon, der du skriver hva som skjer fortløpende fra minutt til minutt. Eller du kan skrive sammmendrag av hva som har skedd i løpet av en dag eller en time. Jeg foretrekker å skrive sammendrag av timer, eller dager. Når du har minuttobservasjon føler jeg det blir så mange unødvendige og uinterresante ting som blir skrevet ned. Det blit altfor mange små detaljer. Jeg gleder meg til å komme ut i praksis å bli kjent med elevene og skolen:)

Lærerens mandat og mange oppgaver

Temaet i denne forelesningen var lærerens mandat og mange oppgaver. Vi hadde de såkalte 10 bud, som stort sett gikk ut på at du skal like det du holder på med, være tilstede for elevene dine og stille visse forventninger til deg selv og elevene dine. Jeg synes det er utrolig viktig at en lærer liker det han/hun holder på med. At en er engasjerte. Dette kan fort smitte over på elevene. Det er også viktig at en bryr seg om sine elever, og at hver elev får tilpasset opplæring. En lærer er en omsorgsperson, og en viktig del av barnas oppdragelse. Det er derfor viktig å gå foran som et godt eksempel og være en god rollemodell for elevene. Det er også viktig at en lærer har en oversikt eller plan over hva han/hun skal gjennomføre i løpet av en periode. Dette kan en gjøre gjennom individuelle læreplaner, ukeplaner, halvårsplaner og årsplaner. Det er alltid viktig å være godt forberdet. En lærer har utrolig mange faktorer han/hun må forhode seg til: lovverket, fagplaner, foreldre, rektor og andre medarbeidere. Undervisningen må tilrettelegges slik at elevene får mest mulig ut av det. En må tilrettelegge for andre sin læring. Det er også viktig å planelegge, gjennomføre og vurdere undervisningen. Det siste punktet synes kanskje jeg er det vktigste. Det er viktig å vurdere for å se hva som fungerte bra, og hva som fungerte dårlig. Hva må forbedres til neste gang, og hvilke metoder fungerte så bra at jeg kan fortsette å bruke dem videre?. Sist men ikke minst er det vktig at en lærer er tydelig, og at han/hun er en tilstedeværende leder.

Komunikasjon og samrbeid

Denne forelesninga handla om korleis me skal kommunisera, og ulike grupper me som lererar er nøgd til å samarbeide med. Godt samarbeid krev god kommnikasjon. Samarbeidspartnerar i skulen er: trinnsamarbeid, administrasjon og andre tilsette, PPT, BUP, barnevernet, foreldre/føresette og ungane du underviser. Kommunikasjonen må tilpassast yrkeskonteksen og den relasjonen me har til den/dei me samhandlar med. Bare 30% av kommunikasjonsprosessen er verbal. 70% av komunikasjonsprosessen er kroppsspråk. Kommunikasjon mellom menneske er som regel meiningsretta. Me handlar utifrå intensjon, hensikt og ynskje. kommunikasjonsbrist får me når me ikkje når fram med bodskapen, når me blir tillagt feil intensjonar. kommunikasjon skjer alltid i ein samanheng, ein kontekst. Me har fysisk, sosial og meiningskontekst. All kommunikasjon blir koda og tolka. Koding er val av ord, tonefall og kroppsspråk. Tolking skjer på bakgrunn av forforståing. persepsjon er det same som den personlege opplevinga av sanseinntrykk. Me bruker sanseinntrykk til å setja saman eit heilskapeleg bilete som gir meining. Sosiale persepsjonar handlar om den opplevinga me har av det andre gjer, og den meininga me gir åtferda. Tilbakemelding inneber at ikkje alle partane i ein relasjon og i eit samspel har same innflyting på kvarandre. Det er to typar tilbakemelding: positiv og negativ. Kva er så god kommunikasjon? God kommunikasjon skjer når det er samsvar mellom den bodskapen som blir sendt og den bodskapen som blir oppfatta.
Det som overrasket meg mest på denne økta var at bara 30 % av all kommunikasjon er verbal, og at hele 70 % er med kroppsspråk. Jeg trodde at mer av kommunikasjonen var verbal. Den episoden vi så fra NRK var litt stilig. Spesielt dette med kroppskontakt som ble tatt opp. Når jeg tenker over det så er jeg heller ikke så glad i at folk kommer så altfor tett innpå meg. Jeg trives best når de holder litt avstand. Jeg er ingen ”klemme” person.
En ting jeg kommer til å tenke over når jeg skal ut i praksis er hvordan jeg kommuniserer med elevene og de som jobber på skolen. Det er viktig å prøve å få en god tone med begge parter for at samarbeidet skal kunne fungere. Måten jeg kler meg på blir sentral i forhold til hvordan elevene, og de andre lærerne oppfatter meg på. Også min kroppsholdning er sentra. Det er derfor viktig at når jeg kommer på skolen at jeg er uthvilt, opplagt og velkledd.
Når vi var ute i praksis og fikk se hvordan de arbeidet der ble jeg overrasket over hvor mye de samarbeidet. Vi var på 4 trinn, og der arbeidet de i team med de andre på småtrinnet (1-4). I tilleg til dette arbeidet de lærerne som var på sammen trinn tett sammen. De satte opp målplaner, ukeplaner og arbeidsplaner sammen. Undervisningen var til enhver tid samkjørt, slik at de to klassene kunne arbeide sammen hvis det var ønskelig.
Det å kunne samarbeide og ha god kommunikasjon er utrolig viktig i læreryrket. Du arbeider med folk til enhver tid, og det er viktig at du gir klare og tydelige beskjeder slik at ingenting misforstås.